Max Payne

Med mindre du har absolutt ingen interesse for actionspill, så har du helt sikkert stiftet bekjentskap med Max Payne, enten på den ene eller andre måten. Tittelen, ble utviklet av finske Remedy, og var drøye fem år i utvikling. Da det så endelig dukket opp til PC, viste det seg som litt av en grafisk åpenbaring. Den følgende konverteringen til PlayStation 2 var ikke like imponerende, men allikevel en fengende tittel. Nå er tiden altså kommet til din nye yndlingskonsoll - spørsmålet er om den fikser presset?

Historie må til
La meg skøyte raskt gjennom bakgrunnen for spillet. Du inntager rollen som Max Payne, som best kan defineres som en "levende" karikatur på en klassisk Gumshoe. Din kone og lille datter er - på vanlig brutalt vis - blitt myrdet av mafiaen. I tillegg er du så - uskyldig - blitt anklaget for den grusomme forbrytelsen. Dette har medført, at du nå er du på flukt fra hele New Yorks politistyrke. Sagt på en annen måte er du virkelig latt i stikken uten annet enn hevn å leve for. Sant nok er forhistorien en anelse banal, men den setter jo stemningen til en seriøs voldsorgie.

Bullet-time - en kule i hodet
Det er jo ikke noen hemmelighet, at Max Payne bærer tydelig inspirasjon fra såvel John Woo’s actionfilmer, som fra blockbusteren The Matrix fra 1999. Bullet-time er nok det beste eksempelet på dette. Så snart du presser inn den venstre skulderknappen, så begynner alt å foregå i slowmotion - akkompagnert av den dumpe bankingen fra Max’ hjerte. Du kan sammenligne det med, at dine sanser plutselig er blitt ekstremt forsterket. Nå kan du plutselig følge fiendenes pistolkulers flukt gjennom luften, og du har muligheten til å unnvike disse. I tillegg er det nå også åpnet for muligheten til å utføre en rekke akrobatiske bevegelser, alt sammen samtidig med, at du beskyter dine fiender. Som du sikkert kan forestille deg, så ser det temmelig fett ut å ligge utstrakt i luften, mens fiendenes kuler flyr rett forbi deg, samtidig med at dine pistolmunninger spytter flammer. For at ikke hele spillet skal foregå i slowmotion, så har du bare mulighet til å bruke bullet-time i en begrenset tidsperiode - for å forlenge denne perioden må du nedlegge bad-guys. Dette er bra balansert, og du må tenke litt taktisk over, når det er smartest å bruke "bullet-time" - og tro meg det er ikke bare en gimmick..

Molotov Coctails
Du beveger deg hovedsakelig rundt i New Yorks undergrund. Denne er tilsynelatende befolket av onde fyrer, som alle vil gjøre helvete hett for deg. Det er enkelte avstikk til annet enn slummen, men det er begrenset. Et mindre kritikkpunkt går på, at det ville ha vært kult med litt mer avveksling i scenariene. For å bane deg vei gjennom disse blir du selvsagt nødt til å tilintetgjøre diverse gangstere, til dette formålet har du et større arsenal med våpen å velge mellom. Som utgangspunkt har du bare en pistol, men du vil fort få adgang til en lang rekke kraftige våpen. Blant disse kan nævnes: automatvåpen, Molotov coctails, granater og snikskytterifler. Du kan bære akkurat så mange våpen du vil, og samtidig utføre halsbrekkende stunts - så på dette området kan man ikke si, at realismen er på topp. Dette er allikevel intet problem - da det bevisst er lagt vekt på ren action.

Millimeterpresisjon
De enkelte banene er delt opp i områder. Disse loades inn i hukommelsen, når du går fra det ene området til det andre. Heldigvis så foregår dette meget raskt, og det ødelegger bestemt ikke følelsen av flytende action. Banene er nøyaktig de samme, som vi så i PC-versjonen, hvilket medfører et meget gjennomført design. Alle banene er fylt med ting å gjøre, så du også får trimma de små grå mens du spiller. Dessverre er det også enkelte plattformssekvenser, som krever millimeterpresis kontroll. Dette er litt vanskelig å oppnå med den analoge controlleren. Heldigvis er disse sekvensene meget sporadiske. De forskjellige banene er atter en gang delt opp av noen stemningsfylte mellomsekvenser, historien som utvikler seg her er generelt fengende. Et område som jeg blir nødt til å nevne, er spillets lengde. Uansett hvor fengende det er, og hvor gøy det er å spille, så er det ikke stort mer enn rundt 12 timers gameplay. Dette kombinert med mangelen til å kunne spille multiplayer, gjør at holdbarheten lider en smule. Allikevel åpner du opp nye vanskelighetsgrader ved å gjennomføre spillet - hvilket hjelper litt på problemet.

Det er selvfølgelig spennede å finne ut, om spillet også holder mål rent teknisk. Den opprinnelige versjonen til PC var jo ekstremt lekker - men krevede også sin monstermaskin. Den etterfølgende Playstation 2 versjonen hadde sine grafiske feil - og hadde som følge av dette, ikke den rette flyten. For at jeg kunne få den mest rettferdige sammenligningen, lot jeg både versjonen til PlayStation 2 samt Xbox kjøre samtidig i hvert sitt vindu. La det være sagt med en gang, Xbox versjonen er markant overlegen - det er udiskutabelt.

Imponerende grafikk
Grafikken er virkelig imponerende, og mens gameplay kanskje til tider er en anelse urealistisk, så er grafikken til gjengjeld ytterst realistisk. Teksturene er virkelig skarpe i såvel farger som oppløsning, og alt har et meget virkelighetstro utseende. Dette gjør seg gjeldende for både animerte figurer som bakgrunder. Animasjonene er også meget flotte, og alt avvikles variert og flytende, hvilket gir en utrolig god flyt. Skulle jeg finne noen kritikkpunkter, så er noen av figurene en anelse kantete, akkurat som ansiktsuttrykkene er noe konstante. Men dette er kun for å være flisespikker. Lyden er bra implementeret. Eventyret ditt er ledsaget av et glimrende soundtrack, hvilket umerkelig skifter i stemning, etter som handlingen endrer seg på skjermen. Dette er virkelig med på å underbygge den gode stemningen, som gjør seg gjeldende.

Berettiget eksistens
Generelt sett er det altså snakk om en ganske glimrende tittel, som byr på masse action. Det er vanskelig å sammenligne det med eksempelvis Halo. Faktisk synes jeg de to titlene har hver deres force, og derfor har begge deres berettigelse i din spillsamling. Avsluttende kan det sies, at det egentlig ikke er overraskende, at Max Payne i USA har solgt dobbelt så mye til Xbox som til PlayStation 2 - til tross for dennes større brukerflate. Det er i hvert fall ingen tvil om, at Max Payne er mer imponerende på Xbox, enn hva som var tilfellet på PlayStation 2.