Medal of Honor: Allied Assault

Luften er tung og fuktig, og snøen ligger som et hvitt teppe over veien. Tåken er tjukk, og gløden fra vaktens sigarett lyser opp i den mørke natten. Intetanende om hva som skal skje, forsetter vakten sin runde. Lydløst løfter jeg pistolen og sniger meg langs husmurene i hælende på mitt bytte. Langsomt og ubekymret snur den gråkledde vakten seg for å ta turen tilbake til varmestuen. Kulen forlater pistolløpet lydløst og fortærer sitt ferske bytte. Jeg snur meg, griper maskinpistolen ved min side, og fortsetter tilbake mot det lysende vinduet, hvor tre soldater sitter og spiller poker, fullstendig uvitende om, hvilken rolle de skal til å spille i historiens gang. Spillet er Medal of Honour - Allied Assault (MOHAA), klokken er 0600, I’m going in.

Nesten som på kino
MOHAA består av 6 enkeltstående historie deler, hvor man i hovedrollen som den hardføre fyren Mike Powell, får selv De Grønne Beretene til å se ut som grønnskollinger. I denne supermannens skikkelse løper, sniker, skyter og dreper man seg vei til seieren gjennom smerte, blod og murstein, og tilfredsstillelsen ligger og venter ved enden av en utført mission.
Man starter i Nordafrika, hvor en av militærets beste agenter blir holdt fanget av nazistene. Etter en liten manøver, er man godt på vei mot neste mål med hjelp fra sin kollega. Deretter går det over stokk og stein fra Norge til Frankrike, nærmere bestemt Nordmandie og når vi er i nabolaget, tar vi en tur innom Omaha Beach, åpningsscenen i Saving Private Ryan og til slutt, langt inne bak fiendens linjer.

Plass til en historie
Det som skiller MOHAA fra den generelle bunken med FPS-spill, er historien bak spillet. Om enn ikke særlig ny og overraskende, så er den allikevel spektakulær og utrolig godt fortalt. Stemningen er helt korrekt, og MOHAA gir et utrolig filmisk bilde av, hvordan 2. Verdenskrig så ut, og hvor hektisk det gikk for seg. Spillet i seg selv er veldig lineært, da man følger historien hele veien. Det fungerer allikevel perfekt og får én til å tenke på filmen Saving Private Ryan, hvor flere av scenene i spillet er hentet fra. Utover den eksepsjonellt godt fortalte historien, som allikevel halter litt på slutten, er det stor variasjon fra det ene oppdraget til det andre. Du prøver alt fra at gå undercover og utføre hemmelige oppdrag til manøvrering av tungt artilleri og infiltrasjon av fiendtlig aktivitet. Det er derfor en fordel å spille taktisk, i stedet for å angripe hardt og rett frem, og håpe på at man overlever. Noen ganger er denne metoden eneste utvei, når alle andre alternativer er håpløse.