Medal of Honor - Infiltrator

Første-person-perspektivet fungerer utrolig dårlig på Gameboy. Jada, spill som Doom 1 & 2, Duke Nukem og dette spillet med de to hemmelige agentene som jeg ikke husker navnet på, har forsåvidt vært velykkede forsøk, men det er allikevel noe som ikke stemmer. Det er som å ta 30 skritt og 10 år tilbake i tid når det gjelder spillet generelt, 3d-grafikken, og for å ikke snakke om kontrollen. Wah. Det skal sies at jeg ikke er noen fan av fps'er på konsoller generelt, men dette er ingen sammenligning. Og så elendig var faktisk det første forsøket på å lage spill i Medal of Honor serien til Gameboy.. så elendig at elendigheten henger igjen helt fram til i dag. Så flott er det da å se at, neimen, det er jo ikke førstepersonering vi har med å gjøre i det hele tatt! Her er det ovenfra og ned perspektiv som gjelder, og det er til en forandring også blitt lagt litt arbeid ned her, men se, det virker nesten som om de har testet spillet litt også. Hoha!

Brettene (eller oppdragene om du vil), kommer i to forskjellige varianter i spillet. Hovedsaklig vil man befinne seg i brettene der man har kameraet nesten rett over soldaten man styrer, disse brettene kommer også i 2 forskjellige varianter, det er løp rundt og skyt alt scenarioer og det er snike seg rundt scenarioer. Den andre varianten er sidescrollende skyte-fester ala. gamle Operation Wolf. Disse er det heldigvis ikke alt for mange av.

Når man først blir kastet ut i spillet har man en del småting å sette seg inn i hvis man ikke er en slik vill jævel som leser manualer. Spill-figuren kan snu seg i 8 forskjellige retninger, holder man nede høyre skulder-knapp i en av retningene så "fryses" den med siktet oppe og man kan strafe (altså bevege seg sidelengs) mens den holdes nede. Veldig viktig å bruke. Man kan skifte våpen med B-knappen. Med seg har man alltid 2 forskjellige våpen, ett kuleskytende og ett eksplosivt. I hus som er spredt, med litt strategisk hånd, rundt på brettene kan man også veksle mellom et utvalg våpen. Disse kommer alltid i en pakke med 2, men er i så måte balansert opp i mot hverandre, f.eks velger man det kraftige automatgæveret får man pinglete eksplosiver, og velger man bazooka'en får man bare en lumpe av en pistol. Min favoritt fra MoH-spillene er selvfølgelig også med, nemlig rifla. Til og med det flotte "plinggg" sampelet har kommet med over. Dette er altså det sampelet som blir spilt når man går tom for ammunisjon og må lade (de som har spilt konsoll-versjonene av MoH serien, eller eventuelt skutt med en slik rifle, vet hva jeg mener). Til forandring fra de større versjonene av spillet så fungerer det her litt annerledes å skyte selvfølgelig. Det blir bare å peke i ca. den retningen man vil treffe og sende avgårde noen runder. Ingen siktemidler, og heller ikke så stor presisjon med alle våpnene.

Resten av knappene da. Den andre skulder-knappen (venstre) brukes til aktivere bakke- installerte maskingæver og diverse kjøretøyer for egen fornøyelse. Det er ikke så utrolig mange forskjellige funksjoner å holde styr på, men man føler allikevel man får gjort mye forskjellig i spillet med de få knappene. Og som sagt, det er viktig å bli god til å sikte i riktig retning og å bruke høyre skulder-knapp til sin fordel. Det er ikke alltid en lek å peke det lille analog-krysset til GBA'en i riktig retning. Skulle det allikevel gå elendig så er det (igjen halv-strategisk) plassert ut helse-bokser på brettene. Drepte fiender legger også ifra seg vann-flasker, som i de andre spillene. I tillegg er det også feltsykehus her og der hvor man kan få helsen fylt helt opp. Skulle det gå riktig galt har man jo alltids flere continuer å bruke av, men så vanskelig blir det generelt aldri.

Eneste som er litt leit kan være noen av brettene der man skal snike seg rundt, for her blir en ekstra patrulje med fiender alltid tryllet fram fra det sinnsyke intet og sendt i din retning hver gang alarmen går. Drar man den rutinen der for lenge vil man nok gå tom for ammunisjon etter kort tid, og.. ja, daue. Heldigvis har man flere små funksjoner som hjelper til i snikingen til rådighet, som f.eks å stille seg inntil husvegger for å kunne se enda lenger i en retning med kameraet enn det som er vanlig, noe som er veldig kjekt da en del fiender faktisk ser deg på lenger avstand enn du kan se dem. Man har også et veldig hendig angrep som er helt stille å utføre og heller ikke tar noe ammunisjon, bajonett! Hui!

Den andre spill-modusen. Operation Wolf, som jeg kalte den tidligere, er nok ikke så givende som de vanlige brettene. Her gjelder det bare å holde A-knappen inne og sveipe over skjermen med siktet. Når man har gjort dette i x antall sekunder så er man ferdig. Det er flott at de har prøvd å spiffe opp spillet med litt avveksling, men man synes ikke lenger at det er så flott når man prøver å spille det. Det er da heller ikke for mange av disse brettene heller. Så ja. 1 skritt frem, 4 tilbake.

Det skal også ikke vært usagt hvor kort spillet faktisk er. 15 missions. Wow, høyt tall. Dette drar man igjennom på en dag, og selv om jeg hadde mye morro med å kjøre igjennom en del av oppdragene fler enn en gang så ble det også unnagjort på samme dagen. Skal ikke prøve å finne ut hvor mye det blir i timer, for det er ikke mye, men veldig lite. En annen frustrasjon er som jeg så vidt nevnte, fiendene. Det er litt leit at de klarer å skyte med vinkler som du ikke har sjansen til å klare. Også at de veldig ofte kan se deg på så mye lengre avstand enn du kan se dem. Dette siste ødelegger liksom en del for snike-delen i spillet. Det er også ikke mye forandring i hva man gjør i spillet. Jeg skulle virkelig likt å se dette spillet med mange flere brett, mer variert innhold, mer givende sekundære spill-moduser. Dette er et slikt spill jeg drømte om mens jeg spilte elendige scrolleskytere på både 8-bit og 16-bit maskinene.

Men for all del. Det er et veldig bra spill den korte tiden det varer, og det ser utrolig fint ut. Veldig flott piksel-grafikk. I tillegg har EA dyttet inn Andre Verdenskrig svart-hvitt filmsnutter her og der, som er veldig fine uten å egentlig gjøre noe som helst for spillet. Ja, veldig flott presentasjon av spillet generelt. En fler-spiller funksjon har spillet faktisk også, men som de fleste andre som ender opp med spillet så er den rimelig ubrukelig da jeg ikke hadde noen å teste den mot. Det samme går egentlig for oppkoblingsmuligheten mot GC-spillet, GBA'en blir til et kart som du kan bruke mens du spillet på GC'en. Totalt unyttig for GBA-spillere. Wah! Iallefall, hvis du finner Infiltrator til en billig penge noe sted så må jeg absolutt anbefale at du plukker det opp. Garantert ikke skuffende, iallefall ikke før du kikker på klokka. Heh.