Metal Arms: Glitch in the System

Metal Arms: Glitch in the System var ikke et spill som har fanget min oppmerksomhet i noe jeg har lest før. Dvs. at jeg ikke hadde noen spesielle forventninger, eller forhåpninger til det. Ikke mye annet å gjøre enn å stappe det i den grønne boksen da. Du er Glitch, en 0.5t tung robot fra Droid City på planeten Iron Star (befolket av roboter). Funnet som skrapmetall blir du transformert om til en ordentlig "mean machine".

Etter et mindre heldig eksperiment i et laboratorium blir den onde General Corrosive til. Ditt oppdrag er å befri folket ditt fra hans jerngrep og stoppe hans hærer fra å overta Droid Town og resten av planeten. Ikke nok med det, mens de reaktiverer Glitch, legger rebellene merke til en snodig inngravering i deg... Hva kan det bety....?

Etter at Glitch er blitt reaktivert av Colonel Alloy (lederen for opprørerne) blir han plukket ut til å hjelpe til i gruvende under et angrep. Vi blir kastet rett ut i action her. Glitch følger to kompanjonger ut i gruvene. Dette fungerer som en form for intro til spillet. Her lærer du alt om hvordan det meste gjøres. Grafikken i spillet er ganske god til et plattformspill å være, behagelig design og lys på de fleste brettene. Spillbarheten er som vi kjenner fra de fleste spill av denne sorten, veldig enkel - og godt er det, så kan man komme i gang med spillet med en gang. Det er krydret med mye vittig humor via samtalene karakterene i mellom. Som bl.a. den å så mandige og røffe lederen for opprørerne. Det blir mye banning og sverting, hvilket gjør at dette spillet mister litt målgruppen sin av hensyn til sjanger, men til de grader underholder barnslige folk som meg. Det går en del i f-ordet osv... Eller fuck, om du vil.

Det jeg fant som en plage i spillet var at det tok en evighet å drepe motstanderne fra første sekund, det virker rett og slett unødvendig å bruke så mye tid på å til slutt overmanne en fiende. Jeg ville vel heller latt det gå litt greiere i starten av spillet, så kommer man kanskje litt bedre inn i det i stedet for å sitte å vise finger’n til skjermen fordi man blir oppgitt. Jeg følte det som et ganske stort irritasjonsmoment, men det skal også sies at det faktisk er temmelig forfriskende for genren. Spillet strekker seg over 6 steder, med over 50 oppdrag til sammen, så du har nok av steder å stikke innom på veien her. Oppdragene inneholder pusslespill, sniping, sniking og full krig. Så det er ingen tvil om at du skal møte på variasjon mens du jobber deg igjennom spillet. Glitch er en robot og har da selvfølgelig muligheten til å oppgradere seg litt ved hjelp av power-ups i mange former. Du har 18 forskjellige våpen å bruke mot General Corrosives soldater, så du har nok av valgmuligheter for å gjøre dem til skrapmetall.

Man kan spille opptill 4 mot hverandre, på 3 forskjellige multiplayer moduser, bl.a. det klassiske deathmatch (altså, alle mot alle), eller King of the Hill (vi husker vel alle kongen på haugen som unge). Andre multiplayer-muligheter er for eksempel gode gamle "sisten", eller tag som det heter.
Du treffer, som i alle spill av denne typen, på bosser på slutten av alle brettene. Det er mulig de litt yngre kunne hatt mer glede av det, men som nevnt så er språket litt for voksent for 10-åringer spør du meg. En unnskyldning for å eie dette spillet er at det er et av de beste plattformspillene som er å finne på Xboxen foreløpig.

Metal Arms leverer en god del humor, småmorsomme navn og stygt språk, I tillegg gjør den høye vanskelighetsgraden at holdbarheten blir temmelig lang, til tross for at det til tider er ganske frustrerende.