Midnight Club 2

Det første Midnight Club spillet var mildt talt en skuffende affære. Spillet som ble lansert i forbindelse med utgivelsen af PlayStation 2 i Europa, var en runde tam gateracing med virkelig slett utnyttelse av maskinens potensiale. Allikevel fikk tittelen sneket seg opp på et betydelig antall solgte eksemplarer, rett og slett fordi det ikke var så mye å velge mellom. Dette har fått Angel Studios til å kaste seg over en toer.

Heldigvis for Midnight Club 2 (MC2), kommer spillet etter det elegante GTA: Vice City, og derfor er spillet rent gameplay- og grafikmessig, basert på Rockstar North’s kassasuksess. Det er igjen snakk om Renderware og etter å ha sett det neonbelyste og vakre Vice City, kan MC2 sies å være mer av samme skuffe rent visuellt, mens de lynraske gateracene føles som en speeda utgave av Grand Theft Autos mange kjørescener. Grunnideen er veldig lik Tokyo Highway Battle, hvor det først velges et glinsende kjøretøy og deretter blinkes med lysene overfor andre fartsglade bandemedlemmer, i håp om å få i gang et race. Turen går deretter gjennom byer, små gater og snarveier, til målet. Vinneren høster den obligatoriske hederen og nye biler.

Dessverre blir Midnight Club 2 fort en smule monotont. Dialogen mellom bandemedlemmer og deg selv er likegyldig, racene er veldig like og bilene forholdsvis tamme - selv motorsyklerne virker litt kjedelige. Bedre blir det allikevel, hvis man har en Network Adapter og logger seg på online for å race. Her kan alle bilene du har vunnet offline brukes i kampen om å vinne et løp og opp til syv andre kan delta online - noe som kan føre til noen meget nervepirrende konkurranser og mange timers moro. Dette fører igjen til at man investerer litt mer tid offline, for å skaffe seg de feteste kjerrene og dermed også de beste mulighetene. Det endrer allikevel ikke det faktum at Midnight Club 2 kunne vært bedre, totalt sett. Bruker du fortsatt mange timer i Vice Citys soldynkede gater, er kanskje ikke Midnight Club 2 et dårlig kjøp.