Mobile Forces

Så er det krig igjen. Denne gangen står kampen mellom de røde og de blå, men hvilken unnskyldning har de for å plaffe løs på hverandre? Det vet ikke jeg og jeg tviler på at de faktisk vet det selv. Kanskje ble de røde sure på den måten de blå tygget tyggegummi på, kanskje ble de blå sure på de røde fordi de alltid luktet dritt. Det er i bunn og grunn ett fett også. En lang og komplisert bakgrunnshistorie ville ha vært bortkastet arbeid, for her handler det bare om å komme i gang med skytingen.

Hva skal vi leke?
Mobile Forces er et forholdsvis simpelt spill, som er lett å komme i gang med. Det er designet med multiplayer for øye, men kan også spilles i single-player, hvor bots erstatter de manglende menneskelige motspillerne. I begge tilfeller er det de røde mot de blå. Begge sider er like sterke og har adgang til akkurat de samme våpnene, som de gledelig bruker mot hverandre i velkjente multiplayer-utskeielser som Deathmatch, Capture The Flag og Team Deathmatch samt et par nye juleleker kalt Detonation, Captains, Safe Cracker, Trailer og Holdout som alle er lagbaserte. I Detonation har alle blitt utstyrt med et halsbånd spekket med sprengstoff, som sprenger når motstanderen finner en nøkkel og setter den i en detonator. I Captains handler det om å drepe motstanderens kaptein og samtidig beskytte sin egen, mens man i Safe Cracker bytter på å prøve å finne motstanderens safe, tømme det for verdigjenstander og komme seg til hjembasen med byttet. Oppgaven i Trailer går ut på å finne en trailer med sprengstoff og frakte den til fiendens base uten at den sprenger på veien. Til slutt har vi Holdout, hvor det handler om å erobre et bestemt punkt på banen og så holde stand mot fienden så lenge som mulig.

Bang-bang!
Hvert lag har adgang til samme arsenal som bare omfatter seks forskjellige våpen (pistol, haglgevær, M4 maskingevær, sniperrifle, bazooka og et tungt maskingevær) samt litt ekstra utstyr i form av skuddsikker vest, lureminer, granater og en sprøyte full av godsager til bruk, hvis man er såret. Dessverre er det begrenset plass i ryggsekken, så man kan ikke frakte alle våpnene rundt samtidig, men må velge hvilke våpen man vil ha med når spillet starter. Ombestemmer man seg senere kan man altids bytte ut våpnene, men da må man tilbake til der man startet. Noen våpen fyller mer enn andre, så man må velge med omhu. Eksempelvis kan man ikke ha med seg både ha bazooka, maskingevær og sniperrifle. Har man valgt et tungt maskingevær er det ikke plass til noe særlig annet enn en pistol, skuddsikker vest eller en liten håndfull granater. Der er faktisk et litt kjedelig arsenal og opplevelsen blir ikke bedre av kjedelige og uinspirerende baner. De ser ut som noe som er snekret sammen på en ettermiddag. Trist grafikk uten noen form for øye-digg og en laber lydside, rensket for stemning. Alt dette lagt sammen og Mobile Forces ville bare med nød og neppe ha oppnådd en middelmådig karakter, hadde det ikke vært for en spesiell "twist", med girspak og motor.

Vroommm!
Som noet helt nytt har hver side også adgang til forskjellige kjøretøyer: en kjapp sandbuggy, en Hummer militærjeep, en tungt armert mannskapsvogn og til slutt en militærlastebil med hver deres styrker og svakheter. Alle har plass til både sjåfører og passasjerer, som kan skyte mens føreren konsentrerer seg om veien. Den lille sandbuggyen er en vever liten sak med plass til to, hvor armering er ofret til fordel for hastighet, hvilket gjør føreren og passageren lette mål for snikskyttere. Hummer-militærjeepen er ikke så rask men bedre armert og har plass til 3 passasjerer og en sjåfør. Det samme har lastbilen, som dessverre er veldig treg og ikke særlig anvendbar. Den pansrede mannskapsvogna er heller ikke særlig mavørerbar, men det oppveies av det tjukke panseret, hvilket gjør den idèell til direkte angrep mot fiendens stillinger.

Gamle menn i nye biler
Muligheten til å hoppe inn i et kjøretøy og cruise avgårde er en fin twist, men det er og blir en twist, som bare med nød og neppe kan skjule den bitre smaken av suppekoking på gamle bein. Mobile Forces er ikke en perle og var det ikke for kjøretøuene, hadde det bare vært snakk om en middelmådig Unreal Tournament-klone, hvor alt er sett før. Allikevel er det vanskelig å si noe direkte vondt om Mobile Forces, for det er ikke et dårlig spill og fungerer spesielt bra i multiplayer når man spiller på lag med eller mot venner over nettverk eller Internett. Følelsen av å kjøre av sted mot fiendens base i en rask buggy eller pansret mannskapsvogn, med kulene hvinende rundt ørene er forfriskende ny og bør oppleves av alle som savner litt nyheter til nettverket.