Monopoly

Muligens ante jeg et litt hånlig flir på telefonen da Carl Thomas spurte om jeg kunne anmelde Monopoly på Xbox 360, og jeg må innrømme at stemningen ikke var optimal da jeg satte spillet i maskinen min. Spill som Monopol finner man gjerne i billigkurven på Expert til den nette sum av 3 binders og et smil, og kvaliteten er stort sett deretter. Så skal det jo sies at få ting er mer gunstig for utfallet av en omtale enn lave forventninger, og dette fenomenet slår jaggu til igjen.

Jeg må nemlig innrømme at Monopol på TV-skjermen kan være et praktisk alternativ til å pakke ut herligheten på et bord hvor det gjerne blir stående halvspilt til neste dag. EAs Monopoly har jo også den fordelen av at Monopol er et av de feteste brettspillene der ute, for i motsetning til andre brettspill måles suksess rett og slett i penger og ikke i alskens andre valutaer som flere brikker eller antall ruters forsprang. Slik appellerer spillet til den indre kapitalisten i oss alle, og hjernen min merker liten forskjell på innkasseringen av 10.000 monopolpenger og den samme summen i NOK, i hvertfall der og da. Jeg blir liksom ikke like glad for å få et dobbelt tårn i Ludo, fordi det ikke representerer noe tilsvarende i den virkelige verden. Monopol blir å regne som et vaskeekte lite rollespill hvor man flykter fra virkeligheten en stakket stund og inntar rollen som forretningsmogul og skruppeløs kapitalist med mengder av gryn. Overgangen fra salongbordet til Xbox 360 har sånn sett gått plettfritt, og den hysteriske gleden over å se motstanderen desperat tilby deg Torggata og et arrestanten løslates-kort sammen med pengene siden han er blakk er fortsatt like moro.

Stemningen er også finfin, grafikken er som den burde, verken mer eller mindre. Monopolmannen er lystig tilstede og lirer av seg glimrende Onkel Skrue-kapitalistiske fraser ("Let us delwe into the Community Chest!") , og musikken er passende SimCity-aktig med varierende lydbilde avhengig av hvilket brett du spiller på. For å gi oss litt mer valuta for pengene har EA inkludert en haug nye spillbrett, men for meg falt hele monopol-gleden bort da jeg på fremtidsbanen måtte telle formuen min i inflasjonsbefengt Zargisk valuta. Gi meg dollar, for svingende! Takke meg til det gode gamle Monopolbrettet.

Det finnes også et par nye moduser, men disse er kjedelige og gir liten mening i forhold til det opprinnelige spillet, med innbakte minispill og annet fjas. Det blir som å bygge Lego etter de sære andre alternativene på bruksanvisningen, det blir bare feil. Man ender tilslutt opp med den trauste originale varianten.

Selv om presentasjonen er som den skulle og vel så det, har jeg en fundamental innvending. Terningspill kan føles urettferdige fra før, og det blir ikke bedre av at jeg overlater min formues fremtid til en simulert tilfeldighet. For hvor tilfeldig er egentlig denne? Når jeg halvveis ut i spillet ufrivillig har investert i brannforsikring på mine fem hoteller og tretten hus og havner på Pilestredet med der motstandren har fire hus og må selge unna, da er det lett å tvile på terninger jeg ikke har kastet selv. Denne tvilen har plaget meg i hvert eneste spill, og kombinert med muligheten for å starte på nytt når som helst blir det nærmest mentalt umulig å gjennomføre et helt spill. Går du på en smell er det enklere å gi opp enn å prøve å bygge opp formuen igjen.

Derfor bør man virkelig være flere om dette, for da må alle leve med de urettferdige terningene og "quit"-knappen må diskuteres heftig før den benyttes. Og her er et annet stort ankepunkt, hvorfor ingen spilling over Xbox Live? Dette kunne fort blitt en favoritt på Live på lik linje med Uno, der man kan sone ut i sofaen og bare trykke på en knapp i ny og ne mens man spiser godteri og sløver og prater piss med tilfeldige motstandere over headsettet sitt. Å ikke inkludere en nettspilldel i et spill som dette er uforståelig.

Prisen ligger vel foreløpig likt med brettutgaven, for det er seriøst dyrt. Men det er vel rimelig å forvente et kjapt priskutt som vil gjøre dette til et sant alternativ til å kjøpe det i fire dimensjoner hos Toys `R` Us, ikke minst fordi spillet inkluderer en autosave-funksjon slik at man slipper å okkupere et helt bord alle tre døgnene man bruker på å gjennomføre et spill.

Så jaggu var ikke dette så dumt likevel. Monopol på konsoll fungerer helt etter oppskriften, og selv om vi gjerne skulle sett at spillet var spillbart over nett, kan du like godt dra frem dette i juleferien i stedet for den gamle brettspillutgaven der Rådusgata-kortet forlengst har forsvunnet, og pengene ligger hulter til bulter og må sorteres hver gang dere skal spille.