Monster Hunter

Av en eller annen grunn sitter man med følelsen av at dette spillet har jeg spilt før, bortsett fra at da jeg spilte det tidligere så var det mye gøyere. Følg meg mine venner, så skal jeg vise deg hvorfor det føles slik. Monster Hunter er fra Capcom, men på ingen måte banebrytende av den grunn. Capcom har vel kanskje i den senere tid blitt litt for kjent for sine oppfølgere, selv om de ofte resulterer i å bli gode - men ikke spesielt originale - spill. La oss starte med begynnelsen...

Du velger en karakter som i mange andre spill, her kan man bestemme både det ene og det andre og få en ganske så individuell valgt karakter. Man kan også velge stemme (som stort sett ikke sier mer enn "Ughh!" gjennom hele spillet) og andre spennende detaljer. Så begynner man å gjøre seg kjent i byen som er omtrent et torg stor. Man snakker med et par av de fem folkene som finnes i byen, og om du ikke liker dem så har du blitt gitt muligheten til å gå igjennom dem så mange ganger du måtte ønske. Når du går lei av det, kan du ta et oppdrag eller to der man i starten får opplæring underveis i hvordan man skal bli den perfekte jegeren. Hjelpsomt.

Først starter man i det små og knerter relativt ufarlige dyr. Man lærer å steke kjøttet deres akkurat perfekt (som man kan spise eller legge i feller til de slemme monstrene som du skal drepe) og man lærer å finne innsekter og å fiske. Etterhvert blir oppdragene mer og mer selvstendige og man må klare seg selv. Alt dette skjer i pikselert skog og jungel (og andre artige omgivelser) som man gjerne kunne spandert en piksel eller to til på, slik at det kanskje hadde sett litt mindre ut som om skogen er laget ved hjelp av papir og grønn fargestift.

Bakgrunnen ser derimot ganske så pen ut, med skyer som flytter på seg og fosser som fosser og fugler som flyr. Den ser nesten like pen ut som det lysende bildet jeg har på veggen, der det ser ut som om skyene flytter på seg og vannet sildrer. Det ser pent ut, ja, men det er på ingen måte banebrytende å putte inn litt bevegelse i en flat bakgrunn for å få den til å se mer levende ut, den kunnskapen har man hatt en stund...

Områdene man er på er delt opp i mange små deler og hver gang man går på en sti videre til neste område, dukker det opp en loadeskjerm og ventetid. Alle spor av jakt-aktivitetene din blir borte,

Dyrene og monstrene er det på en annen side spandert en del piksler på og de ser ofte ganske livaktige ut. De har en fin flyt på bevegelsene og selv om de fleste dyrene er dumme som brød, så kan en kamp mellom deg og et monster bli ganske så spennende. Om du får drept et monster kan du stå inni det og skjære ut bein og lignende til oppgradering av våpenet ditt, men det går også ann å skjære kjøttbiter som du enten kan tilbrede og spise eller forgifte og legge en rå godbit i en felle. Når spillet mener du har forsynt deg nok av det ti tonn tunge monsteret, så fordamper hele kadaveret bort.

Når du etterhvert blir bedre og tjener litt penger på disse oppdragene som selvsagt øker i vanskelighetsgrad, har du også muligheten til å oppgradere våpnene dine, skjoldet eller antrekket ditt. Man kan også kjøpe nytt eller kanskje endre våpentype fra ett sverd til et større sverd eller hva med to sverd?

Slåssingen skjer ved hjelp av høyre tommelstikke som man vanligvis bruker til å titte rundt med. Dette fungerer på et vis, men jeg har vært borti kampsystemer som fungerer mye bedre enn dette. Mer enn ofte nok flytter dyret du sloss med på seg, og man ender opp med å angripe den farlige lufta med en laaang kombo til ingen nytte før man blir angrepet bakfra.

Om du tror Capcom har hostet opp noe som gir deg litt kontroll over kameraet, så tar du smertelig feil. Kameraet gjør ingen innsats på å følge deg og gjør det å se hva du driver på med til en langt fra enkel sak. Nei, for hver gang du ønsker å se rett fram igjen, må du trykke på L1, og jeg kan love deg at du blir sittende og hamre på den ganske så ofte.

Detaljgraden i dette spillet er så lav at man av og til lurer på om programmererne hadde hastverk. "Byen" man er i er full av usynlige hindringer som hindrer karakteren din i å komme for nærme skumle gjerder (man vet aldri hva de kan finne på) og slikt. Karakteren din svinger armen sin gjennom både sverd og skjold når man ikke bruker disse, noe som jo er helt naturlig... Når man er ute i skogen er det lite som stopper deg på din ferd, ingenting er jo mer naturlig enn å gå tvers igjennom trær, busker og andre mindre hindringer.

Ikke engang onlinedelen fungerer på særlig annet vis en resten av spillet. Klart er det litt morsomt å spille sammen med andre levende mennekser med IQ over 30, men da ønsker man at det er litt lettere å klare å få koblet seg til en server enn det det faktisk er. I tillegg er det kult om det faktisk er noen andre enn deg som har lyst til å spille, men så heldig var ikke jeg... 

Du har spilt dette spillet på en eller annen måte tidligere. Du føler du har spilt det, men det var antagelig en bedre opplevelse enn det Monster Hunter er. Karakterens evner og kamptriks utvikler seg i veldig liten grad sammenlignet med andre rollespill. Det burde ikke ta så alt for lang tid før man går lei av dette spillet og går over på andre spill isteden for. Om du har lyst å spare litt penger - og ikke minst tid - så er dette et spill du med glede kan droppe å teste.