MotoGP 08

Personlig brukte jeg noen uker på fjorårets MotoGP 07 til Playstation 2. Sterkt i minne står godfølelsen av mestring, blandet med mange "kast kontrollen i veggen"-øyeblikk. Spillet var nemlig vanskelig å få til. I seriens siste tilskudd har gutta i Capcom tatt noen grep og gjort lærekurven mer human. Utfordrende, men gjennomførbar. Vi snakker fremdeles om et spill som krever mye av deg og kaster deg ut i løypa uten nådestykke. Det er kniving om hver eneste plassering, og selv på middels vanskelighetsgrad må du forvente at førsteplassen glipper opptil flere ganger. Men med tiden lærer du å planlegge fart inn mot sving, vinkel ut av sving og forbipasseringer. Gullmedaljen vil ende opp rundt din hals fra tid til annen, og følelsen du får kan enkelt beskrives. Stolthet og en stemme i hodet som sier "fy flate, nå var du dyktig". Det er litt av moroa med MotoGP 08, førsteplassen er ikke noe du får hver gang, og når den først kommer har du oppnådd noe.

Det er tre forskjellige nivåer å velge mellom. Arkade, avansert og simulasjon. Førstnevnte legger lista lavere en dverger på feriekoloni, mens sistnevnte etterlater deg til svette og tårer gang på gang. Avansert byr på en fin balanse. Det krever sin mann, men er absolutt ikke umulig. Nybegynnere i serien bør nok krabbe seg oppover fra bunnen av, da opplæringsdelen ikke er spesielt givende. Du kjører rundt, får beskjed om at et nytt tips er tilgjengelig. Så må du trykke på start og bla opp tipset, som ofte ikke hjelper stort. En keitete prosess, som burde integreres på en mer flytende måte. Alt annet blir kronglete i spill med stor fart som krever konsentrasjon.

I karrieremodus kan du velge velge tre ulike sykkelstørrelser som vil påvirke motstanderens AI og sykkelens bevegelser. 125 cc, 250cc og MotoGP. Innunder hver av disse gjelder det å få gode plasseringer for å tjene poeng som senere kan brukes til å oppgradere både ytelse og det overfladiske på motorsykkelen din. Helt standard, og utenom dette finnes det ingen videre motivasjon til hvorfor du egentlig bør fortsette spille. Her snakker vi ikke trofé for seier i turneringa en gang.

Men det finnes andre moduser, som "challenge", "time trial" og "championship". Sistnevnte lar deg kjøre mot verdenseliten, og byr på en utfordrende opplevelse. Kanskje litt i meste laget. Ellers er det mye å gjøre i MotoGP 08. Spesielt om du er genuint interessert i sporten eller motorsykkelspill fra før, da vil du neppe kjede deg.

For første gang inviterte jeg med meg en kompis for å teste gjennom et spill, men dog ikke uten grunn. Jeg er nemlig så heldig å ha en motorsykkelfrelst kamerat, som kjører løp fra tid til annen. En glad eier av Ninja "ett eller annet". Men andre ord så jeg etter en ekspertkommentar, og fikk den. Vedkommende hadde følgende å si om fysikken til de tohjulte fartsfantomene.

- Dette ser virkelig ekte ut, her er det tydelig at utviklerne forstår seg på hvordan en racingsykkel oppfører seg.

Uten å påsta at undertegnede er noe geni innenfor motor og kubikk, kan jeg med god samvittighet skrive under på den ytringen. Sykkelen både føles og ser bra ut i MotoGP 08. Når det gjelder spillets utseende ellers lander vi midt på terningen. Publikum er statiske, omgivelsene tidvis kjedelige - sett bort fra lynnedslag i Quatar - og førerne er animert for identiske. Men så er det nå engang slik i racingspill at fokuset ofte lander i tunnelsyn på asfalten foran deg.

Det finnes noen kosmetiske mangler i MotoGP 08, men selve racingen og fartsfølelsen spillet gir er det ikke noe i veien med. Her går det virkelig unna, og det gjelder å holde tunga rett i munnen for å unngå velt i svinger og forbikjøringer. Motorsykkelentusiaster vil nok finne MotoGP 08 underholdende da det er mye å sette fingra i, og gleden over å ta med sin hjemmelagde sykkel på Live er stor. Men for oss andre klarer ikke spillet å holde på motivasjonen i samme grad som de gamle Moto GP-spillene til Black Rock Studio.