MotoGP 24

For meg blir det vanskeligere for hvert år å prøve å fornye anmeldelsene av årlige sportstitler. MotoGP faller inn i den kategorien, men er absolutt ikke alene om det. Dette kommer selvfølgelig med det faktum at spillskaperne ikke ser ut til å prøve å fornye spillene mye heller, og gir ut i utgangspunktet det samme spillet år etter år med noen få små endringer. Milestone ser likevel ut til å ha lyttet til hva fansen ønsker seg med to små, men viktige tilføyelser.

Utviklerne har mange års erfaring med MotoGP nå, og har bygget et solid fundament å stå på. Og når du først tar sykkelen din ut på de ulike banene, er det et fundament du vil kjenne igjen fra tidligere år. Det er den brutalt bratte læringskurven, som føles som et fjell når jeg starter spillet. Det er som en komplisert dans, der den minste feil fører til at noen blir tråkket på tærne eller blir dratt i rumpa. Men når det fungerer, flyter det så vakkert. Raskt som faen på en rett linje, lene seg hit, lene seg dit. Det er noe vakkert over det hele. Men samtidig finnes det (sannsynligvis) ikke noe sportsspill der det er så viktig med presisjon på knappetrykkene. En millimeter for mye på bremsen, og du flyr av gårde som en rakett. En millimeter for lite, og du havner i gresset eller grusen i stedet. Begynner du å akselerere for tidlig etter en sving, legger føreren seg ned på bakken i en glidetakling som ville ha gjort Glenn Hysén stolt. Kort sagt, ute på banen er spillet en utmerket tight opplevelse.

Noe som har ødelagt opplevelsen min litt de siste årene, er hvordan datastyrte førere har oppført seg. De har kunnet krasje og brenne uten at det har fått konsekvenser, men det er det slutt på nå. Milestone har nemlig endelig lagt til straffer for alle. Kjører du en datastyrt motorsykkel over gresset? Vær så god, en advarsel. Bidrar du til at en annen rytter flyr av veien? Vel, nå er det på tide å ta frem den store stokken. Stewards (dommere) følger nøye med, og du blir hele tiden oppdatert om hvem som har blitt straffet og hvorfor. Det er slike småting som bidrar til underholdningsverdien i et spill som MotoGP 24.

For de fleste vil nok denne underholdningen nytes i karrieremodus. Den er i hvert fall nesten uendret fra i fjor, der det handler om å jobbe seg oppover på rangeringene og bli den beste noensinne. Det er imidlertid her spillets andre store nyvinning kommer inn, og det er noe som har vært med i de fleste sportsspill siden tidenes morgen. Det jeg snakker om er overganger. Nye rykter begynner å dukke opp i løpet av en sesong, og når sesongen er over, kan rytterne bytte lag på jakt etter ny suksess og sannsynligvis en stor bunke sedler.

For å oppsummere situasjonen kort: Du starter som en lovende fører i Moto3 med bare noen få løp igjen av sesongen. Med det kommer den første utfordringen, som hele modusen er bygget på. Hvis du kommer foran rivalen din, og gjør det bra nok, kan du ta det magiske spranget rett inn i MotoGP neste sesong. Mislykkes du, får du bare tygge fett. Etter det kommer det nye utfordringer avhengig av hvor godt du gjør det. Min første utfordring i MotoGP var for eksempel å ta over som førstefører i Gasgas-laget som plukket meg opp. For å gjøre det måtte jeg være lenger opp på poenglisten etter tre løp. Og slik fortsetter det. Du kan også utvikle motorsykkelen din etter testøkter og få rivaler eller venner ved å svare pent eller ondskapsfullt på meldinger fra andre på sosiale medier. Singleplayer-delen består da også av Time Trials, Championships og Grand Prix. Dette kan gjøres med lokal delt skjerm hvis du vil invitere med deg en venn. Hvis du foretrekker å spille online, kan du opprette eller bli med i lobbyer med opptil tolv spillere. Det er også mulig å spille noe som heter LiveGP (ikke tilgjengelig på Switch), som er roterende utfordringer på forskjellige baner med tilhørende ledertavler.

Det største problemet jeg har med serien er noe jeg ikke tror utviklerne engang kan fikse. Det er mangelen på nytt materiale hvert år. Men samtidig er de låst til den offisielle lisensen, så du kan ikke legge til baner, førere eller team. Men en slags oppdatering i karrieremodus eller en historisk historiemodus hadde vært fint å se neste år.

Noe som utviklerne skal ha ros for, er hvor bra motorsyklene ser ut og høres ut. I det store og hele er det god lyd, bortsett fra det jeg anser som en noe unødvendig kommentator før hvert løp som bare kommenterer hva løpet foregår og hvordan været er. Utseendemessig er det heller ikke noe å klage på, og motorsyklene ser som sagt veldig bra ut sammen med rytterne, men jeg la merke til et par ganger at føtter og knær så ut til å gå gjennom bakken. Publikum, som ikke er en stor del, etterlater imidlertid mye å være ønsket.

MotoGP 24 fortsetter på den tråkkede stien med god spilling i serien. Motorsykkelfølelsen er utmerket, men dessverre lider det av det samme problemet som de fleste sportsspill der det ikke er for mye nytt fra i fjor.