MUD: FIM Motocross World Championship

Når du hopper i MUD: FIM Motocross World Championship kan du fortsette å svinge i løse luften. Hjulene til motorsykkelen har forlengst forlatt bakken og Newtons lover burde regjert. Likevel kan du fortsette å styre sykkelen, ja til og med endre retning midtveis i hoppet. Dette er bare toppen av kransekaken for Milestones tafatte forsøk på å gjenskape motorcossporten, men jeg synes det beskriver spillet ganske godt.

Når man ser hvor langt de beste spillene i bransjen har kommet er det vanskelig å ikke miste motet. Greit nok, MUD har alt innholdet du forventer av et racingspill, men alt er så halvhjertet. Det er ingen kjærlighet å spore, hverken overfor spillmediet eller motorcossporten. Jeg kunne taklet pussig fysikk hvis jeg fikk et spinnvilt aracdespill i kompensasjon, men MUD er langt fra noe spinnvilt arcadespill. Det er ikke et realistisk simulatorspill heller, men en slags mellomting. Et kjedelig sammensurium av utfordringer som engasjerer hverken simulatorfrelste etter speedjunkies.

Det kan virke som utviklerne har overvurdert hvor kult motorcross er. Ja, det er en kul sport, men spillet blir først kult hvis det klarer å gjengi denne sporten. Potensialet ligger der, men i stedet for å utforske mulighetene har utviklerne satset på lettvinte løsninger. La meg komme med noen eksempler.

Når profesjonelle motorcrosskjører skal over et hopp benytter de seg ev teknikk som kalles scrubbing. Kort fortalt går scrubbing ut på å legge seg sidelengs i luften, for å minke luftmostanden og begrense hopphøyden. Hensikten er naturligvis å opprettholde farten, samtidig som man raskt får bakhjulet tilbake på landjorda.

Denne teknikken har Milestone bitt seg merke i, og scrubbing er en sentral del av kjøringen i MUD. Dette høres jo bra ut, men problemet er at scrubbing i spillet ikke har noen med scrubbing i virkeligheten å gjøre.

Som sagt har scrubbing en hensikt i ekte motorcoss. I MUD derimot er scrubbing bare en kul animasjon du kan utføre i luften. Du får ikke noe inntrykk av dynamikken i en god utførelse, du bare holder A-knappen inne i luften for å få en speedboost når du lander. Om du lander mykt i underrennet slik man ideelt skal, eller deiser i bakken midt oppå kulen, spiller ingen rolle. Gevinsten er den samme uansett, og mestringsfølelsen glimrer med sitt fravær.

Den samme tendensen finner vi i Trick Battle-modusen. Her dreier et seg om enorme hopp og ville stunts. På papiret høres det nok en gang rått ut, men tankene vandrer raskt vekk fra skjermen. Husket jeg egentlig å skru av komfyren etter middagen? Fysikken er fortsatt av en annen verden, og triksene utføres ved hjelp av enkle knappekombinasjoner i luften. Det er omtrent like utfordrende som å velge etasje når du kjører heis.

Hvis du har lave krav til selve kjøreopplevelsen, er har i det minste MUD mye innhold til deg. Du kjører som én av fire heroes, altså ikke utøvere eller kjører, men helter. Mengden baner er det lite å si på, og alle tradisjonelle moduser er på plass. Du kan kjøre vanlige løp, time trails, elimination-løp og checkpoint-løp. Skulle det blir trangt om førsteplassen har man en boks MUD-energidrikk din utvalgte helt kan helle i seg. Jeg tror denne gir deg en ekstra boost, men jeg har ikke merket all verden av forskjell.

Etter en halvtimes tid med MUD: FIM Motocross World Championship var en håndfull billige achievements den største motivasjonen for å fortsette. Det sier en del. Milestone har tatt for seg en kul sport og tydeligvis tenkt at resten ville gå av seg selv. Når det hele akkompagneres av slitsom heavy metal blir dette et spill kun for spesielt interesserte. Hvis du elsker motorsykler bør du heller gå for Trials Evolution, og hvis du elsker gjørme hadde jeg satset på Dirt 3.

MUD: FIM Motocross World Championship er ute nå til Xbox 360, Playstation 3 og PC.