Myst III: Exile

Etter en tids venten har UbiSoft nå sluppet den nyeste tilføyelsen til, det som er en av de mest solgte serier noensinne. Serien er naturligvis Myst, og dette er tredje kapittel, med undertittelen Exile. Denne gangen er det ikke Cyan, som stod bak de to første titlene, som har produsert spillet. I stedet er produksjonen lagt i hendene på utviklingsteamet Presto, som tidligere har utviklet spill som The Journeyman Project.

La det være sagt med det samme: fans av de to første spillene i serien vil ikke bli skuffet, her er mer glimrende grafikk, anderledes verdener og utfordrende puzzles. Spørsmålet er, om det har skjedd nok siden sist?

Historien fortsetter løst, hvor de andre to titlene sluttet, vi stifter atter bekjentskap med Atrus, som ved hjelp av penn og papir skaper hele verdener til folkeslaget D’ni. Vi kommer uten fra, og møter Atrus, som presenterer sitt siste mesterverk, en bok inneholdende en verden, hvor D’ni kan bygge opp deres tidligere fallne rike.

Mens Atrus snakker, dukker det plutselig opp en person. Han stjeler boken, som inneholder hele D’ni rasen, og forsvinner gjennom en annen bok. Som den heltemodige personen du er, hopper du inn i jakten. Nå starter et eventyr, som viser seg å være en større slektsfeid, som vil føre deg gjennom en rekke spennende verdener.

Jakten begynner
Du befinner deg nå i J’anin verdenen, som blir utgangspunktet for jakten din for å få tilbake boken. J’anin blir utgangspunktet for din videre ferd til andre verdener, det er her du finner bøkene, som kan åpne disse verdenene. Det er også her, du finner mange av de sporene, som du må bruke til å løse gåter senere.

Myst III er enda en gang et puzzle/adventure, hvilket i dette tilfellet betyr, at du ser alt fra 1. persons synsvinkel. Du beveger deg, og manipulerer ting, ved simple musetrykk. I motsetning til de to tidligere Myst spillene, kan du denne gangen snu deg 360 grader, og se omgivelsene fra alle vinkler, og altså ikke bare statiske skjermer som i de forrige spillene i serien. Det er naturligvis fortsatt et stykke igjen til 3D-shooternes grafikk, men tar du de nærmest fotorealistiske bakgrunnene i betraktning, er grafikken veldig bra.

Bevegelser i bakgrunnen
I tillegg er det denne gangen lagt inn en rekke bakgrunnsanimasjon, som gjør spillet mer levende. Dette er eksempelvis fugler som flyr rundt, eller vann som sildrer forbi. Felles for animasjonerne er, at de er ganske bra laget. Videre er det ekte skuespillere i de enkelte rollene, hvilket gir en meget "frontal" og nær spillopplevelse. Her må det tilføyes at de, utover å presentere en habil opptreden, er innført glimrende i bakgrunnene, så det samlede inntryket blir overbevisende.

De enkelte verdener er veldig forskjellige fra hverandre, og byr alle på mye oppfinnsomhet og ynde. Eksempelvis kommer du til et nærmest Jules Verne-aktig landskap, en verden som bare er organisk og uten maskiner, og en verden som mest av alt virker som en ujordisk fornøyelsespark.