Namco Museum: Virtual Arcade

Det var en av de første samlingene med gamle spill jeg kan huske. Namco Museum til Playstation. Med Pac-Man og Galaga og et par andre klassikere. Et glimt av gammel storhet, i en samling som enhver spillinteressert følte seg forpliktet til å ha i hylla si. Vi har kommet et stykke siden da, men Namco henger tydeligvis ikke helt med i svingene.

Se på Sega, for eksempel, som tidligere i år lansert 40 Mega Drive-klassikere i en diger samling. I tillegg til de 40 spillene fikk man også en god del ekstramateriale - videointervjuer med de som lagde spillene, arkadeversjoner av enkelte spill, gamle Master System-spill. En verdig samling for alle som var nysgjerrig på å spille noen av høydepunktene fra Mega Drive-konsollen, eller mimre gode gamle dager. En samling laget med omtanke og respekt for spillene og spillskaperne.

Den samme omtanken finner jeg dessverre ikke i Namcos samling. Her er en bunke emulerte arkadespill rett og slett rasket sammen i hui og hast. Jeg finner ikke noe ekstramateriale, årstallet for spillets utgivelse i menyen stemmer ikke overens med årstallet spillet selv oppgir inne i spillet. Det er slurvete og lite profesjonelt. Og da får spillene heller tale for seg selv.

Og her støter jeg på det andre problemet med denne samlingen. Den inneholder nemlig for det meste de samme spillene som har vært utgitt hundre ganger tidligere på utallige formater i gamle Namco Museum-samlinger. Hvor mange samlinger med Pac-Man og Galaga og Pole Position skal vi egentlig kjøpe? Hadde man ennå slengt på en del ekstra artwork, intervjuer, videoer og lignende, kunne vi som har en interesse for spillhistorikk blitt mer fristet til å kjøpe dette, men det har ikke Namco giddet.

Men samlingen inneholder en god del spill som er spillbare i dag. Den moderne versjonen av Pac-Man fra 2005 er slett ikke verst, i hvert fall mye bedre enn den moderniserte Dig Dug-versjonen. Rolling Thunder er en udødelig klassiker, og en håndfull andre byr på mye retromoro. Resten fungerer mest som fyll. Selv om jeg i sin tid nesten besvimte av den gode grafikken i Pole Position da jeg første gang så det på American Chicken & Burger i Harstad på 80-tallet, er dette så og si uspillbart i dag. Og det gjelder flere av de andre. Kuriøsiteter som oss spillinteresserte absolutt bør prøve, men ti minutter er liksom nok.

Det er forøvrig noe som gjelder hele pakka. Der Mega Drive-samlingen til Sega har rollespill og plattformspill som man må bruke flere dager på å runde, inneholder Namcos samling bare arkadespill. Og arkadespill er laget for korte spillomganger, noe som går ut over holdbarheten.

En annen ting jeg misliker er at flere klassikere som tidligere har blitt lansert på Xbox Live Arcade mangler. Du kan spille disse via samlingen, men bare hvis du kjøper de på Live Arcade. Det er råttent gjort.

Namco burde også dykke litt dypere i spillhvelvet sitt. Det er nå over ti år siden spill som Tekken og Ridge Racer, og i stedet for å kverne uendelig på Pac-Man og Galaga er tiden i mine øyne moden for å få ut nye retrosamlinger der disse spillene utmerket godt kan inkluderes.

Alt i alt er det spillene som såvidt berger denne samlingen. Rolling Thunder er fortsatt et fantastisk actionspill og helt klart samlingens høydepunkt, men et par av de andre er også vel verdt å stifte nærmere bekjentskap med. Men det blir litt for lite av det gode, og litt for mye plankekjøring fra Namco nok en gang.