Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Need for Speed: Most Wanted

Need for Speed: Most Wanted

Criterion har kombinert Burnout Paradise med det originale Most Wanted. Resultatet er en enestående sosial racingopplevelse...

Abonner på vårt nyhetsbrev her! - Få info om julekalenderen

* Påkrevd felt
HQ

Jeg tror barnlig lykkerus er de beste ordene jeg kan bruke. Det var nettopp dette jeg følte da Need for Speed: Most Wanted ble annonsert på forsommeren. Rett før E3 hvis jeg ikke husker feil. Det er kanskje en i overkant nerdete reaksjon, men pokker heller! Et nytt Criterion-skapt racingspill som blandet Burnout Paradise med det originale Need for Speed: Most Wanted. Jeg kunne helt ærlig ikke forestille meg noe bedre.

Nå som jeg endelig har fått spilt herligheten har jeg likevel delte meninger. Dette er naturligvis noe anmeldere ikke skal ha, i hvert fall ikke når teksten er ferdigskrevet, men jeg har det likevel. Heldigvis er dette bare andre avsnitt. La meg utdype hva jeg snakker om.

Need for Speed: Most Wanted

På mange måter er Need for Speed: Most Wanted et mesterverk. Criterion har nok en gang bygd opp en oktanfylt lekegrind, som er nesten like innbydende som en søndagstur med Solberg-brødrene. Dessuten er engelsken langt bedre. Fairhaven City er ikke den største byen vi har sett i et bilspill, men det er ikke størrelsen som teller, det er innholdet. Man trenger sjelden kjøre mer enn 50 meter før man finner noe nytt og spennende, enten det er en ny bil, et halsbrekende hopp eller kanskje fotoboks? Bilene er samtidig hissige og lettkjørte, uten at tyngden ofres. Gjør du noe galt får du dessuten raskt purken på nakken, og en god gammeldags biljakt går som kjent aldri av moten.

Scenen er med andre ord satt for en forrykende racingfest, og selv om fartsfølelsen og den tidvis smellvakre grafikken tilfredsstiller forventningene er det noe som mangler. Det mangler personlighet. Hvis man ser bort fra politistyrkene er det lite som sender tankene mot det originale Most Wanted. Såvisst har man en liste over Fairhavens ti mest fryktede sjåfører, ti råtasser du må slå ut en etter en, men vi aner ikke hvem som sitter bak rattet til superbilene. Konseptet blir forklart av en vennlig damestemme på starten av spillet, men derfra og ut overtar frustrerte beskjeder på politiradioen mesteparten av dialogen.

Need for Speed: Most Wanted

Jeg mener på absolutt ingen måte at Need for Speed: Most Wanted er et dårlig spill, men det minner langt mer om en oppfølger til det enestående Burnout Paradise, enn en nyversjon av det originale Most Wanted. Borte er muligheten til å style og pynte på bilene dine, og borte er den småharry Fast and Furious-inspirerte handlingen. Tilbake står et spill som heller fokuserer på selve kjøreopplevelsen.

Til gjengjeld er denne kjøreopplevelsen mesterlig utformet. Intensiteten er på topp fra startstrek til målstrek og eventuelle feilskjær resulterer i spektakulære kræsjesekvenser. Kræsjene når likevel ikke opp til totalvrakene vi husker fra Burnout Paradise, da grunnrammene til Fairhavens biler overlever alt Newtons lover har å by på. Når det er sagt ligger skademodellen milevis foran konkurrenter som Forza Horizon, og til forskjell fra Burnout Paradise består bilparken av ekte biler. Kanskje Porsche satt ned foten ved en totalsmadret 918 Spyder, ikke vet jeg.

Bilene i Need for Speed: Most Wanted er for øvrig spredt rundt i byen, og de er alle kjørbare helt fra starten av. Alt du trenger å gjøre er å finne dem, og de blir lagt til i den hendige Easy Drive-menyen. Du trenger aldri forlate rattet, da alt er tilgjengelig i denne menyen. Lyst til å skifte dekk på bilen, starte et nytt løp, eller bytte ut hele bilen? Alt kan gjøres med et par enkelt trykk på D-padden. I teorien kan man gjøre disse tingene mens man er i toppfart, men personlig resulterte dette stort sett i en ufrivillig bråstopp. Ikke desto mindre er det et raskt og hendig system.

Need for Speed: Most WantedNeed for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most WantedNeed for Speed: Most WantedNeed for Speed: Most Wanted

Hver bil har fem løp knyttet til seg, og seier i hvert løp belønnes med godbiter som bedre dekk og nitrous boost. Jakten på bilene er en snedig nyvinning, som dessuten passer godt sammen med resten av spilloppbyggingen. Det samme gjelder fotoboksene som er plassert rundt omring, og Burnout Paradise-fans vil utvilsomt kjenne igjen Billbords-plakatene og gjerdene som befolker Fairhaven Citys varierte bydeler. Alle disse tingene oppfordrer deg til å utforske hver minste krik og krok av kartet, og man finner hele tiden nye snarveier, nye bortgjemte biler og nye sinnssyke hopp.

Likevel blir opplevelsen litt tam når du spiller alene. Man får ganske mange løp å bryne deg på, men du kommer garantert til å kjøre samme løp om igjen med en ny bil eller to, før du innkasserer førsteplassen på Most Wanted-lista. Hadde Need for Speed: Most Wanted vært et rent singelplay-spill hadde det ikke nådd like langt opp på karakterskalaen, men heldigvis er enspillerendelen bare halve spillet, om enn det.

Need for Speed: Most Wanted

Straks du starter å spille online endrer nemlig alt seg. Hele opplevelsen er bygd opp rundt et premiss om konstant konkurranse mellom deg og vennene dine. Hver eneste fotoboks, hvert eneste løp, og hvert eneste billboard. Alt er knyttet opp mot separate resultattavler der det handler om å ha de raskeste tidene, de lengste hoppene og så videre. Det hendige Autolog-systemet serverer kontinuerlig nye utfordringer, slik at du alltid har noe å foreta deg. Hvis du har ambisjoner om å være best på alle områder må du kutte ut både jobb og skole, da systemet bokstavelig talt holder oversikten over hundrevis av resultattavler. Det er herlig avhengighetsskapende, og jo flere venner du har, desto morsommere blir det å knive om resultatene.

Poengtavlene er samtidig bare halvparten av moroa. Som i Burnout Paradise har Criterion satset på en leken tilnærming til flerspilleren, der aktivitetene består av et vell av løp og utfordringer. Blant dem finner vi tradisjonelle førstemann vinner-løp, best tid mellom A og B-løp og utfordringer av typen lengste hopp eller førstemann på taket av en bygning. Det er et mylder av forskjellige utfordringer, som alle er gjennomtenkte og morsomme.

Utfordringene samles opp i bolker på fem, før man kårer en vinner. Gjør du det bra soper du inn flere såkalte speedpoints, som er poengene som styrer progresjonen i spillet. Disse poengene er de samme på tvers av enspilleren og flerspilleren, og det er opptil deg hva du velger. Mange poeng betyr flere biler i flerspilleren, og muligheten til å utfordre nye Most Wanted-kjørere i enspilleren. Når du har slått ut de ti datastyrte toppkjørerne blir du dessuten fortsatt sammenlignet med vennene dine, og kampen om å være Most Wanted i vennegjengen begynner. På mange måter gir Most Wanted-lista mer mening i flerspilleren, fordi du har et forhold til de andre kjørerne på lista.

Need for Speed: Most Wanted

Samtidig har Criterion lært av tidligere feiltrinn. Hvis man ikke er opptatt med noe annet liker spillere å kræsje med hverandre. I stedet for å kjempe mot dette har Criterion omfavnet vår destruktive natur, og takedowns belønnes med ferske speedpoints. På samme måte er startfelt kjedelige greier. I Need for Speed: Most Wanted får man heller vite hvor startstreken er, og det er opp til deg å sikre deg en god posisjon idet klokka starter. Totalt sett er flerspilleren intet mindre enn fantastisk, et sosialt spill til tusen.

Criterion har nok en gang skapt en enestående lekegrind for racingentusiaster, men de har åpenbart brukt mesteparten av resursene på nettdelen. Dersom du foretrekker å spille alene blir Need for Speed: Most Wanted litt tamt i lengden, og du kan sette ned karakteren ett hakk. Er du derimot på jakt etter en sosial racingopplevelse er Need for Speed: Most Wanted det klart beste alternativet på markedet. I så fall kan du justere opp karakteren til ni.

Need for Speed: Most Wanted slippes den 2. november til Playstation 3, Xbox 360, PC og PS Vita. Anmeldelsen er basert på PS3-versjonen.

Need for Speed: Most WantedNeed for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most WantedNeed for Speed: Most WantedNeed for Speed: Most Wanted
Need for Speed: Most WantedNeed for Speed: Most WantedNeed for Speed: Most WantedNeed for Speed: Most Wanted
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
En utrolig innbydende verden, massevis å gjøre, vakker grafikk, intense biljakter, fantastisk flerspillerdel, interesante nyvinninger, gjennomført og sosialt.
-
Ikke like engasjerende når du spiller alene, noe gjenbruk av løp.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • daniel_ric
    Criterion, som overtok den kjente Need for Speed serien etter at Electrone Arts sluttet med produseringen. Heldigvis så sto criterion til stede og... 7/10
  • xXAkresSXx94
    Hot pursuit hadde stor suksess. No har Criterion Games tatt eit steg videre og lansert eit av verdens beste bilspill. Most Wanted er navnet på... 9/10
  • Most Wanted 1999
    Etter Hot Pursuit tenkte jeg at det var umulig å gjøre det bedre,men Criterion ga seg ikke. Grafikken er veldig realistisk. Bilene må du finne... 10/10

Relaterte tekster

Need for Speed: Most WantedScore

Need for Speed: Most Wanted

ANMELDELSE. Skrevet av Morten Bækkelund

Criterion har kombinert Burnout Paradise med det originale Most Wanted. Resultatet er en enestående sosial racingopplevelse...

Vinn et fett ratt og Most Wanted-DLC!

Vinn et fett ratt og Most Wanted-DLC!

NYHET. Skrevet av Redaksjonen

I ukens fredagskonkurranse handler alt om fart. Ikke bare kan du vinne heftige Need for Speed-utvidelser, du kan også sikre deg et topp moderne racing-ratt.

7
Masse nytt til NfS: Most Wanted

Masse nytt til NfS: Most Wanted

NYHET. Skrevet av Morten Bækkelund

EA og Criterion har lansert tre nye DLC-pakker til Need for Speed: Most Wanted, og byr på nye biler, nye spillmoduser og et helt nytt område.



Loading next content