Need For Speed: Underground 2

Det er nok mange kjørekåte konsoll-racere som har gledet seg til den dagen Need For Speed: Underground 2 (NFSU2) skulle treffe butikkhyllene med et skikkelig "vrom". Det første kapitlet i denne serien ble utvilsomt godt mottatt av publikum og kritikere, og det ble rost som et av de beste bilspillene i sin sjanger. Disse spillene strekker seg nemlig langt utover hva de vanlige bilspillene gjør...

Tune in...
Mens den største endringen du kan gjøre på bilene i vanlige bilspill er å velge om kjerra skal ha automatgir eller ikke, og kanskje velge mellom et par-tre forskjellige farger, så tilbyr NFSU2 deg muligheten til å endre så godt som alt du ser og litt til. Det betyr alt fra kosmetiske detaljer som for eksempel skjermer, skjørt, eksosrør, speil, spoilere, høytallere i bagasjerommet, dører som åpnes oppover og fancy panser til mer mekaniske og tekniske deler av bilen som opphengssett, vektreduksjon, ECU-drivstoffsystemer og mye mer. Her gjelder det - sånn i tillegg til å tune kjøretøyet til bristegrensene - å få bilen til å se så rå ut som overhodet mulig. I starten er det visse begrensninger med tanke på kjøretøyer og oppgraderinger, men siden det er begrensninger på hvor lenge du kan vinne race med en blodtrimma Peugeot 106, så får man etterhvert tilgang på andre biler. Dersom man ønsker å teste oppgraderingene sine eller har lyst til å tune enda litt til på små detaljer som har en del for kjøreegenskapene og si, så kan du virkelig slå ut håret på en testbane og sjekke og endre på instillingene på pausemenyen slik at du lett finner instillingene som passer din kjørestil.

For å få frem de fnuggene med historie og plott som finnes i dette spillet har de introdusert SMS. Det er kanskje ikke den nyeste teknologien i resten av verden, men i "Drive-around-city"(som jeg har fått til vane å kalle den) er dette måten man kommuniserer på, selv om man av og til får frem en liten videosnutt i en meget stilfull tegneseriestil som passer godt til selve feelingen i spillet.

Spillet byr også på åtte forskjellige spillmoduser der du finner de kjære og kjente modusene du er vant med fra forrige spillet, i tillegg til noen flunk nye: Downhill Drift, Street-X og Showcase. Ingen av disse modusene er banebrytende nytenkende, der Downhill Drift er sladding med noen graders helling, Street-X er kjøring på vanlige drift-baner og Showcase er ingenting annet enn muligheten til å skryte litt av den fine bilen din.

Prøver seg på en GTA
I gamle dager var alt mye bedre. Da valgte man et race fra menyen, man vant, man fikk litt cash som man brukte på å oppgradere kjerra. Det skjedde gjennom et menysystem som var lettfattelig og effektivt å bruke.

Idag - når effektivitet står i fokus - så velger man å inkludere en by i NFSU2. I denne livløse byen kjører man rundt og finner race spredt utover hele byen. Og dersom man i tillegg vil oppgradere kjerra en eller annen gang, blir man tvunget til å kjøre mellom fire-fem forskjellige butikker som ligger skjult rundt omkring i byen. De står sånn nogenlunde markert på kartet, men det tar likevel tid å kjøre frem og tilbake mellom butikkene for å fikse på småting. Det er ikke grusomt irriterende i det hele tatt å måtte bruke halvparten av kjøretiden på å kjøre mellom race og butikker.

Til gjengjeld er ikke byen av det verste slaget grafisk sett, selv om den blir ekstremt kjedlig ekstremt fort. I denne "kjørebyen" er det alltid natt, det er spredte byger rundt om kring, det er ingen fotgjengere av noe slag og de få trafikantene som er ute er nitriste grafisk representert og dårlig animert. Det hjelper ikke så mye da at din bil ser virkelig bra ut... Nei, jeg sier det bare EA: Bykjøring - det er det Gran Theft Auto-serien som tar seg av.

Kan man bulke bilen?
Når du låner pappas bil og krasjer den inn i naboens parkerte BMW, har det en tendens til å bli riper og til og med bulker gjerne på begge kjøretøyene. Kjører du inn i naboens bil skjer dette i lav hastighet, sjeldent over 40km/t. NFSU2 gir deg liksomkrasj istedenfor. Skulle det gå galt og du treffer en motgående bil i 180 km/t, så spretter begge bilene litt i slow-motion, før du kan kjøre videre som om ingenting har skjedd. For slik fyllekjøring mister du ingenting annet enn farten din. Det har heller ingen innvirkning på hvordan kjøretøyet oppfører seg senere engang... Skikkelig tamt.

ProLogic2-logoen pryder coveret, sammen med en THX-logo. Siden THX er kjennemerket på god lyd betyr dette at spillet ikke bare byr på god lyd i teorien, men også i praksis. Lydene passer godt til kjøringen og brummingen fra motorene blir aldri plagsom. Musikken er i rock- og rap-stil, noe som passer spillet veldig bra. Men ikke alle melodiene er like bra, noe som gjør det en god ting at man kan justere ned musikkbråket i spillet.

Resirkulering på høyt nivå
Electronic Arts (EA) må ha vært storfornøyd med NFSU, for det introduseres svært få nye detaljer i NFSU2, annet enn det som bør være der: Fancy biler i mange farger, finpusset grafikk, litt bedre lyd, litt penere damer og noen flere muligheter når du pynter på bilen, og noen andre små oppgraderinger. Det er så si det samme spillet resirkulert med noen små-justeringer. EA er fortsatt av den mening at det ikke er så viktig med bilskade og syntes det er tull å gjøre mye arbeid med de andre bilene i byen. Dessuten er flere svinger hakkete, dvs de minnner mer om pentagoner og slikt (du vet sånne sirkler med bare rette linjer...).

Om jeg kunne hatt noen innvirkning på titlen av dette spillet, så lurer jeg på om jeg kanskje ville kalt det Need For Speed: Underground 1.5.