ONI

Jeg er normalt en av dem som hater spill som blir utviklet til både Playstation og PC - grafikken, gameplays, savesystem osv. lider under det. Men inn i mellom kommer det et spill, som er så infamt bra skrudd sammen, at disse problemene fordufter som dugg for solen, og etterlater en perle av et spill. Denne gangen heter perlen ONI!

Japansk historie
Færst vil jeg slå fast at ONI er bygget opp meget japansk - videosekvensene er bygget opp i den klassiske japanske animÚ-stillen, og hovedpersonen heter Konoko. Men artig nok, ligner alle personene vesterlendinger. Utover video-delen er historien også som lånt ut av de litt en-dimensjonelle historiene som anime ofte byr på. Du styrer Konoko, som starter som agent for TCTF, en slags politistyrke som slåss mot "The Syndicate" - klassisk historie! Underveis finner Konoko ut av forskjellige sannheter om seg selv, og en mystisk "symbiot" som hun åpenbart renner rundt med i kroppen.

Historien er egentlig rimelig likegyldig, men den fungerer godt nok, til at man er interessert i å se hva den symbioten er for en fyr.

Lara Croft - gå hjem og vogg!
Spillet minner ved færste æyekast en del om Tomb Raider, fordi man ser Konoko bakfra i 3. persons perspektiv. Dette gir inn i mellom problemer med orienteringen i Tomb Raider, men det læst ganske elegant i ONI, ved at vegger m.m. blir gjennomsiktige når man kommer nærme dem.

Men sammenligningen med Tomb Raider holder ikke helt i lengden - for selv om både Lara og Konoko er hardhudete damer, så er Lara avhengig av sine våpen, mens Konoko er et våpen i seg selv. For dette spillet er et `beat`em-up`, i stilen som gamle Golden Axe og til dels Street Fighter. Denne jenta kan nemlig slå og sparke fra seg!

Konoko kan gjære serier med slag, hun kan gjære special moves og som det aller beste, så kan hun lære nye special moves opp gjennom spillet. Og det er nå mye, mye fetere, å komme "up close and personal" med superskurken, frem for å skyte ham på avstand med en pistol. Og fælelsen av å hoppe opp, gripe en vakt rundt halsen med lårene, fortsette bevegelsen rundt, og slenge ham inn i en vegg, til den livlige lyden av knokler som knekker - det er verdt det. Her ligger helt klart spillets stærste styrke. Selv kamper mot de svakeste typer vakter, blir lett små opplevelser i seg selv, hvor man kan satse på å gjære spektakulære kast og slag, finter og blokkeringer.

Og det aller beste er at selv om Konoko kan gjære ville angrepsserier, er det forbausende lett og fort gjordt å lære å styre henne. I vanlig fps stil, styrer man hennes bevegelser med musen, slår med venstre og sparker med hæyre musknapp. Kombinert med asdw-knappene til å bevege seg med, vil enhver som er vant til å spille den slags spill, lett lære seg styremetoden!

Der finnes også våpen i Oni, og mange av dem er ganske finurlige. Sniper-riflen er temmelig effektiv, men meget dyr å skyte med, og de målsækende rakettene er også veldig brukbare. Men våpnene bruker alle ammo, som om det ikke er en morgendag, så det ender oftest med at man knekker motstanderenes halser med håndkraft - og det kan fort bli spennende, når de plutselig angriper i store mengder!

Lineært, men hva gjær vel det?
Jeg er typen, som er ganske glad i spill, hvor jeg ikke må lete i timevis for å finne ut hvilken vei jeg skal. Derfor synes jeg, at ONI gjær meg en fin tjeneste ved å ha ett kompass i nederste venstre hjærne, så man alltid kan finne veien gjennom banene. Det er allikevel ofte belænninger for å gidde og gjennomsæke områdene grundig. Færnstevnte lineæritet viser seg ofte ved at nesten alle "puzzles" er av `tryk på knap - dær åpnes` typen.

Save game problemet
ONI har valgt å ikke la brukeren save selv, når det passer vedkommende, og det er mot min forventning ikke ett stort problem. Spillet auto-saver rimelig ofte, og det er meget få ganger, jeg har måttet spille gjennom en bane mange ganger, for å nå neste savepoint. Så selv om jeg prinsippiellt selv vil save, når det passer meg, så ædelegger ikke det ONI.

Grafikk og lyd
Grafikken er ikke noe å rope spesiellt mye hurra for. Banene er veldesignete, men grafikken er litt Playstation-aktig. Derimot er animasjonen av Konoko og de andre personene i absolutt toppklasse - og det er en vesentlig grund til at kamp-sekvensene er så fete!

Lyden har temmelig stor betydning, for i likhet med mange andre spill i genren, kan vaktene hære deg, hvis du buldrer avsted. Hvis du derimot sniker, så kan man komme helt opp og puste dem i nakken, uten at de oppdager degàog da er det alt, alt, alt for sent for dem! Her er det så, at min absolutte yndlingslyd i spillet kommer: lyden av knekkende knokler. For når Konoko får fatt i en fyr bakfra, utfærer hun den ondeste ryggknekkeren av ett kast, komplett med lyden av ryggrad som brekker. Ellers er lydende i spillet ganske vanlige lyder av slag og våpen-ild, som man egentlig ikke skjenker en tanke.

Konklusjon - årets beste kampspill på PC
ONI er et kanonspill. Det er lineært, grafikken er småkjedelig, men for pokker da, kampscenerne jo bare så fete. Præv å hente demoen ned selv og knus en av motstanderene - du er hooked fra dag 1.