Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor Norge
anmeldelser
Ori and the Blind Forest

Ori and the Blind Forest

Et uerstattelig tap. En splittet familie. En hel verden i oppløsning. Dette er Ori and the Blind Forest, et aldeles nydelig plattformspill!

Se for deg grønne skoger så langt øyet kan se. Tenk så på hvite fjelltopper som strekker seg langt forbi horisonten, og en vakker, lyseblå himmel med en skinnende sol som gjør kunstverket komplett. Dette er jorden den hvite vokterånden Ori og hans adoptivmor Naru vokste opp på, helt til en dag da paradiset plutselig faller til grunne. En skjebnesvanger hendelse ødelegger det som holder denne jorden så vakker og levende, og snart er den grønne, friske godheten fordervet av en kvelende forbannelse. Bare Ori har krefter nok til å stå imot dette overveldende mørket, og som den modige vokteren han er går den lille skapningen ut på egenhånd for å redde alt han holder kjært.

Ori and the Blind Forest legger ikke skjul på at det er en massiv oppgave spilleren står overfor. Fiender lusker i skyggene hvor enn man tar bena fatt. Monstre i de fleste fasonger, alt fra slimaktige, små ormer til store, ildsprutende kuler. De er på en evig jakt etter spilleren, og det er lite fred å få når man skal endre på den nye verdensordenen. Om ikke fiendene var nok spiller heller ikke naturen alltid på lag med deg. Tvert imot preges omgivelsene av spisse torner, glødende lava og det som verre er. Jeg vet neimen ikke hva som er verst av farene som faktisk prøver å drepe deg aktivt, og farene som tålmodig venter på at du skal gjøre det minste feiltrinn.

Ori and the Blind Forest

Jeg kan uten å nøle si at Ori and the Blind Forest er et av de vanskeligste spillene jeg har hatt gleden av å dø gjentatte ganger i. Moon Studios nyeste er nemlig nådeløs hvis du ikke tar deg tid til å løse oppgavene du står overfor og bare hopper uti med begge beina. Én av grunnene er lagringssystemet. Lagring av spillet er mer dynamisk her enn i de fleste andre spill. Det er opp til deg å lagre så ofte du kan, forutsatt at du har ressursene som trengs. Det kreves nemlig energi for å lagre spillet, og det er ikke alltid man har nok til å lagre der man helst kunne tenkt seg. Ta likevel ikke sorgen på forskudd, skulle det skje at du mister alle livene dine begynner du akkurat der du lagret sist. Dette kan være et lite stykke unna der du befant deg før uhellet, men det tar sjelden lang tid å komme seg tilbake. På denne måten klarer Ori å holde balansen mellom å være nådeløst vanskelig og belønnende på én og samme tid, ettersom det føles så digg å komme forbi stedet man slet med å overvinne. Det føles aldri håpløst å takle utfordringene i Ori and the Blind Forets, i stedet får man blod på tann og en kraftig vilje til å fortsette.

Det er også nesten merkelig hvor godt Ori and the Blind Forest flyter - både når det kommer til selve spillopplevelsen og det visuelle. Som i de fleste gode eventyr/rollespill starter man i bunnen av en kurve når det gjelder evner og ferdigheter. Jeg fant fort ut av at det var steder jeg ikke kunne drømme om å nå før jeg hadde låst opp flere ferdigheter, og noen fiender utøver såpass voldsomme angrep at man bare må snu seg rundt og gå andre vei med lua i hånden. Men fortvil ikke, for Ori and the Blind Forest er et prakteksempel på ferdighetsprogresjon. Jo lenger inn i spillet jeg befant meg, jo flere evner klarte jeg å låse opp. I ekte Metroidvania-stil gjør dette at man kan nå steder som tidligere var låst, samtidig som nye angrep og triks blir tilgjengeliggjort. Til min store glede kan jeg meddele at hver eneste evne bringer noe helt nytt til spillopplevelsen, og gjør at måten man kommer seg rundt på forandrer seg drastisk fra de første minuttene til de siste timene.

Ori and the Blind ForestOri and the Blind Forest
Ori and the Blind ForestOri and the Blind ForestOri and the Blind Forest

Denne makeløse progresjonen hjelpes på vei av helt fantastisk estetikk på den visuelle fronten. Etter min mening er det lite som er så vakkert som det vi blir servert i Ori and the Blind Forest. Som et levende maleri danser vår lille venn seg gjennom de fargerike omgivelsene, og lik en Disney-film der alt er magisk er det lite som ikke føles perfekt. Mens man hopper forbi mektige trær og over store avstander er det vanskelig å ikke kjenne vinden i håret og lukte den friske brisen som skyller seg innover en. På samme måte er de mørkere omgivelsene så velgjort at jeg flere ganger merket iskalde negler forsiktig skrape seg nedover ryggen min. Gnister fra diverse angrep og andre lyseffekter er med på å gjøre Ori and the Blind Forest til en oppvisning i visuell overdådighet, og sekvenser med deilig, lyseblått vann gjør at jeg føler for å ta meg en dukkert. Ja, jeg mener det virkelig. Dette er helt magiske saker.

Når som grafikken er nevnt med så store ord blir jeg nødt til å ta for meg det musikalske også. Ori hadde nemlig ikke vært det samme uten. Ikke i det hele tatt. Fra første stund holder den melankolske pianospillingen deg i hånden, og for min egen del må vi nok tilbake til Kingdom Hearts 2 eller Final Fantasy X for å finne verdige motstykker til den fantastiske bruken av nydelig musikk. Lydsporet spiller svært godt på lag med det visuelle, og sammen har de skjenket meg en opplevelse jeg sent vil glemme. Forhåpentligvis aldri.

Ori and the Blind Forest

Det er i det hele tatt veldig lite negativt å si om Ori. For noen kan jeg tenke meg at lagringsordningen virker irriterende, men det er nettopp dette som er kunsten i Ori and the Blind Forest. Man må lære seg å forutse når man trenger litt ekstra liv (noe det å lagre spillet også gir deg), og når du kan greie deg uten. Jeg har også merket at det til tider kan være en smule vanskelig å tyde hvilket lag en gjenstand befinner seg på, men dette er bare pirking og har nærmest ingenting å si for den totale opplevelsen.

Ikke siden Disney's Tarzan til Playstation 1 har jeg hatt et så godt forhold til et 2D-spill som det jeg har til Ori and the Blind Forest. Ikke engang fjorårets Child of Light kommer i nærheten. Ori viser at det nytter å ta seg tid med spillproduksjonen, for dette er virkelig et gjennomført mesterverk av et spill. Med den lamslående grafikken, den nydelige musikken og den vakre historien i spissen, ga Ori and the Blind Forest meg en fantastiske spillopplevelsen. Det er ingen tvil om at dette fortjener tittelen som mitt yndlingsspill til Xbox One. Aldri før har et 2D-spill gitt meg følelsen av å utforske en så åpen og levende verden. Helt. Fullstendig. Makeløst.

Ori and the Blind ForestOri and the Blind Forest
Ori and the Blind ForestOri and the Blind ForestOri and the Blind Forest
Ori and the Blind ForestOri and the Blind ForestOri and the Blind Forest
10 Gamereactor Norge
10 / 10
+
En gripende spillopplevelse, magisk grafikk, vakkert lydspor, nådeløst men tilgjengelig, jeg vil ha mer.
-
Noen fiender kan til tider bli i overkant innpåslitne.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • Solmyr Raven
    "Ori And The Blind Forest" setter skapet akkurat der det skal stå. Med skrekkblandet fryd og vakkert landskap, samt et hærlig gameplay og... 9/10
  • Babalu
    Det er alltid spenning knyttet til debuterende spillselskaper, og deres nyfødte kreasjoner. Moon Studios har sluppet sitt første verk, tilgjengelig... 9/10