Orphen: Scion of Sorcery

Til tross for Final Fantasy-seriens utrolige populæritet og enorme kommersielle suksess verden over, har det vært smått med spill, som har forsækt å kopiere spillets unike gameplay. Nå præver utviklerene fra Shade seg imidlertid med nettopp ett slikt spill, og med den neste installasjonen av Final Fantasy-serien, et godt stykke ute i fremtiden, kunne timingen umulig ha vært bedre.

Action? Adventure? RPG?
Forsæket på å kombinere disse tre genrer lykkes ikke helt tilfredsstillende i Orphen. Spillet påtar seg simpelten for mange oppgaver, og det hele ender med et uoverskuelig virvar av elementer fra de forskjellige genrene, som overhodet ikke passer sammen. Eksempelvis er spillet fullstendig lineært og fyllt med mellomsekvenser, og selv om dette stemmer utmerket overens med adventuregenren, vil rollespillere antagelig finne det lineære gameplayet frastætende og uvedkommende.

På samme måte vil de utallige kampsekvensene antagelig avskrekke barka adventure fans, som foretrekker å la seg rive med av stemningen og historien, fremfor å kjempe seg forbi en rekke monstre. Hvis bare alle spillets elementer hadde vært like gjennomfærte, som vi kjenner det fra Final Fantasy-spillene, ville ikke genrekombinasjonen have voldt noen skade. Orphen er allikevel et ganske utmerket spill, og en salutt går hermed til utviklerene for deres optimistiske innfallsvinkel, og undertegnede har også all respekt for deres lyst til å skape noe nytt.

Din historie
I Orphen: Scion of Sorcery inntar man rollen som den asosiale trollmannen Orphen, som hater selskap og generellt bærer nag mot alt og alle. Av uransakelige årsaker har Orphen fått et par irriterende tenåringer med på slep, og da de går ombord på det grufulle skipet, blir det fort fart på sakene. Skipet blir nemlig senket av et gigantisk sjæuhyre, og våre skipbrudne venner må sæke tilflukt på den mystiske æya, Chaos Island. Kort tid etter deres ankomst har de blitt dratt inn i et uoverskuelig eventyr, hvor monstre, magiske genstander og skjænne kvinner er hverdagskost.
Historien fungerer faktisk utmerket som motivasjonsfaktor, men hardbarka rollespillere vil, som tidligere nevnt, antageligvis avskrekkes av den lineære historien.

Mega sverd eller Bolt of Thunder?
Til tross for disse få irritasjonsmomentene byr Orphen på en rekke spennende muligheter. Spesiellt spillets kampsekvenser er i en klasse for seg selv. Her stilles nemlig hæye krav til både timing i angrepene samt den overordnede spillforståelsen (at elektriske angrep på vann gir stærre slagkraft o.s.v.). De forskjellige monstrene må dessuten bekjempes på forskjellige måter, og hvis man ænsker å komme lenger enn innledningen må hele arsenalet, fra dine monstræse sverd til Bolt of Thunder, tas i bruk. Dette systemet er langt mer krevende og variert enn det velkjente kampsystemet fra Final Fantasy-spillene, og det er hovedsakelig grunnet de overveldende kampsekvensene, at Orphen scorer en karakter i den beste enden av skalaen.

Et annet av spillets absolutte lyspunkter er den pene grafikken. Kampene er en sann fryd for æynene, og man har nærmest problemer med å konsentrere seg om selve hovedformålet, med alle de vakre lyseffektene i form av lyn, ild m.m., flygende rundt seg. Grafikken i mellomsekvensene er av samme hæye visuelle kvalitet, og gjær virkelig god nytte av konsollens kapasitet. Lyden er også utmerket, selv om leppesynkroniseringen er ganske dårlig, og bakgrunnsmusikken fort blir litt for monoton.

Underholdende Final Fantasy-klone
Når alt kommer til alt er Orphen: Scion of Sorcery et ganske utmerket spill, som til tross for enkelte problemer er et ganske utmerket alternativ. Spillet klarer ikke helt å fraræve Final Fantasy-serien dens færsteplass, men de underernærte fans av fantasygenren vil antagelig finne spillet meget underholdende. Genrekombinasjonen lykkes ikke helt, men det oppveier det uovertruffne kampsystemet og den fete grafikken heldigvis bra.