Out of Sight

Det er kanskje en underdrivelse å si at de fleste yngre dataspillfans kan telle antall andrepersonsspill de har spilt på hendene. Det er svært sjelden vi ser spill som bruker et visuelt perspektiv der kameraet viser spillerens karakter i stedet for å operere som karakterens øyne eller over skulderen i tredjeperson, men slik har det ikke alltid vært. I årenes løp har det vært mange gode eksempler på andrepersonsspill, og alle disse blir tydelig respektert i The Gangs skrekkeventyr Out of Sight.

Dette er et andrepersonsspill på grunn av en av de to ulike kamerastilene som brukes. Den første er et typisk førstepersonsperspektiv, mens den andre er et perspektiv der du som spiller kan se hovedpersonen Sophie fra et fast ståsted, på samme måte som du husker hvordan du navigerte på Raccoon City Police Department i det originale Resident Evil 2. Out of Sights gameplay fungerer slik fordi hovedpersonen Sophie er et lite barn som ønsker å rømme fra et forskrudd og plaget herskapshus, med det forbeholdet at hun ikke kan se ... eller rettere sagt ikke kunne se. En skjebnesvanger dag våkner Sophie og innser at hun har fått synet tilbake, men bare gjennom synet til bamsen hun har med seg, som hun kan bruke til å navigere i herskapshuset, unngå farer og løse miljøgåter ved å plassere bamsen ned på forskjellige steder og operere som et Resident Evil sikkerhetskamera eller i førsteperson mens hun bæres som tradisjonelle øyne. Det er en fascinerende og faktisk veldig effektiv spillestil som vi ikke ser brukt så mange andre steder.

The Gang skal ha honnør for den ganske sømløse implementeringen av første- og andrepersonsperspektivet som brukes i Out of Sight. Muligheten til å veksle mellom å bære bjørnen for å lettere kunne identifisere og navigere i omgivelsene, og å slippe den ned for å interagere med omgivelsene og løse mindre gåter, som å finne og plukke opp en nøkkel for å åpne en låst dør eller manipulere kasser for å åpne trykkfølsomme luker, alt dette fungerer veldig smidig. Det gir også en ny dimensjon til de aktuelle gåtene, og tvinger spilleren til å bokstavelig talt takle dem fra et nytt perspektiv, noe som kan være litt forvirrende, selv om de fleste gåtene er ganske kortfattede, enkle og laget for å kunne løses uten problemer. Det samme gjelder den urovekkende skrekken og måten The Gang's forsøker å fremkalle frykt på, typisk ved hjelp av de to stalkerlignende fiendene; den skumle moren og den hensynsløse vaktmesteren.

På en Hello Neighbor-aktig måte, i Out of Sight, løper Sophie hele tiden for livet fra forferdelige og grusomme voksne skurker som faktisk har et svært makabert plot de ønsker å se realisert. Jeg skal ikke røpe for mye, men la oss bare si at Sophie har en siste sjanse til å se soloppgangen i denne historien ... Disse skurkene er ikke akkurat skumle, men de tjener sin hensikt som trusler, og overrasker deg stadig med jaktsekvenser, forskrudde hensikter og foruroligende opptredener som føles veldig Little Nightmares. Måten The Gang bruker disse skurkene til å utfordre spilleren på er et høydepunkt, der du blir bedt om å unngå dem både i første- og andrepersonsperspektiv og også i øyeblikk som minner om Crash Bandicoot escapes, der du løper mot synsvinkelen din mens den truende trusselen springer bakfra. Igjen er det hele veldig unikt og ulikt det vi kjenner og forventer, spesielt fra skrekksjangeren, som i det siste ser ut til å ha slått seg til ro med at action-overlevelse eller billige jump scares er de mest effektive virkemidlene for å formidle frykt.

Out of Sight imponerer mest med sin geniale bruk av perspektiv, men grafikken og atmosfæren er absolutt ikke noe å kimse av. Herskapshuset er skremmende og mørkt, og det er mange hjemsøkende rom å utforske. De knirkende gulvplankene, fotsporene og den dype pusten til skurkene som er på leting, holder deg alltid på tå hev mens du navigerer gjennom gangene og unngår musefeller og andre farer som kan avsløre hvor du befinner deg. Det er kanskje litt for typisk skrekk til tider, med scener og øyeblikk som på lang avstand skriker felle eller triks, men på mange måter er dette også et av de mest ærlige tegnene på at Out of Sight også er et effektivt skrekkspill.

Det jeg syntes var litt mindre virkningsfullt, var historien, som kanskje overlot litt for mye til miljøfortellingen, og ikke nok avsløringer og godbiter i forhold til hvorfor Sophie er her, hvorfor hun er i fare, hvem disse skurkene er, og hvordan hun nå kan se. Det meste av dette blir overlatt til spilleren selv å finne ut av, eller blir kort fortalt i siste øyeblikk av fortellingen, hvis det i det hele tatt blir forklart. Og selv om det er hyggelig å slippe å stå fast i et puslespill, gå tilbake og lete i alle tilgjengelige kriker og kroker etter en ledetråd, synes jeg at The Gang kunne ha tatt noen ekstra sjanser med puslespilloppsettet, ettersom de fleste utfordringene er rudimentære og svært enkle å løse, så enkle at man ofte ikke trenger å tenke seg om i det hele tatt. Kanskje er det en måte å kompensere for dette på at skurkene er mer effektive og aktive, slik at de presser spilleren til å handle raskere og mindre komfortabelt.

Men alt i alt fungerer Out of Sight faktisk ganske bra til å være et lite og kort atmosfærisk skrekkeventyr, og det skiller seg ut med sitt unike premiss. The Gangs sans for detaljer og raffinerte gameplay er noen av høydepunktene i denne foruroligende historien som vil engasjere skrekkentusiaster som er mindre tilbøyelige til å nyte høylytte og "billige" jumpscares og mer av en dyptliggende nerve og frykt, som det Little Nightmares har vært så dyktige til å gjøre i årevis. Spillet og gåtene fungerer uten problemer, selv om de ikke er like komplekse eller intrikate som det vi har lært å kjenne fra stifter som Resident Evil, og skurkene, selv om de ikke er trøstende, mangler noe av den rene og litt primale frykten som ikoner som Tyrant eller Xenomorph kan presentere. Men som helhet er Out of Sight likevel et dyktig, effektivt, unikt og fornøyelig skrekkspill som er verdt å sjekke ut for alle fans av sjangeren.