Overlord

Det er ikke så dumt med hverdagsondskap. Å tisse på dosetet på et offentlig toalett, kaste snøball på noen intetanende forbipasserende, eller trampe på en snegle. Klart, man vokser opp og slutter med dette, men det er fortsatt noe spesielt med å være slem og slippe unna med det. Vi liker det veldig godt...

I Overlord er du ondskapen selv, og noe samvittighet behøver du ikke å bekymre deg for. Det finnes selvsagt grader av ondskap, men til forskjell fra for eksempel Fable, så går det ikke å være en godhjertet helt. Du er tross alt mørkets fyrste, og ditt mål er å samle skatter og gjenoppbygge tårnet som ble ødelagt da din forgjenger gikk under. Det første som slår deg når du gir seg i kast med Triumph Studios eventyr, er hvor vakker spillverden er. Mengder av små detaljer og et flott humoristisk design gjør at man kan overse den ikke altfor avanserte tekniske biten, med relativt små spillområder.

Det andre man biter seg merke i er hvor enkelt kontrollopplegget er. Som Overlord kontrollerer du en voksende horde av undersåtter som enklest kan beskrives som gremlin-lignende vesener i brunt, blått, grønt og rødt. Akkurat som i Pikmin har disse ulike egenskaper, og med et knappetrykk så angriper dem det som befinner seg framfor deg. Du kan også styre dem med den høyre analoge spaken og tilkalle dem like lett med ytterligere et knappetrykk.

Umiddelbart fremstår Overlord som et veldig barnslig spill, og det er det kanskje også. Men det er ikke uten et visst glimt i øyet at Triumph lar deg være den ondeste av de onde, i en verden som ellers er veldig idyllisk og vakker. Løpe rundt og kommandere dine uverdige undersåtter hit og dit, og de adlyder. De gjør nærmest hva som helst for å smiske seg inn på din onde høyhet, og kommer løpende med gull og diamanter for å holde ondskapen i godt humør.

Det er klart vi liker å bli gjort litt stas på? Selv om det bare er i et TVspill? Den første fienden du støter på er det hoppende lammet. Disse frydfulle gresseterne er en bra måte å samle til seg livskraft på, slik at du kan mane frem flere undersåtter. Og det er noe hysterisk ved å være det jævligste denne verden har å by på, og samtidig løpe etter sauer for å gjøre kål på dem. Etter hvert møter du selvsagt mer utfordrende fiender i form av hobbiter, tykke kokker, hjemsøkte riddere, gale enhjørninger og store troll, men deet blir ikke noe mindre morsomt av den grunn.

Humoren er uten tvil noe som skiller Overlord fra mange andre eventyr. Foruten å angripe fiendene dine, brukes undersåttene til å løse puzzleoppgaver og de samler også opp ting og tang både for eget bruk, og for å fylle på din helse- eller magimåler. Jeg har hatt mang en god latter, og kan anbefale Overlord til alle som har vært slaver av sin samvittighet alt for lenge. På tide at hverdagsondskapen får sin renessanse!