Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Persona 5: Dancing in Starlight

Persona 5: Dancing in Starlight

Persona 5 tok oss med storm i fjor, og nå er gjengen fra Shujin High School klare til å danse oss i senk. It's showtime!

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Persona 5 tok den japanske rollespillverden med storm i fjor, og ble også det mest solgte spillet i Shin Megami Tensei-seriens historie. Med tanke på spillets utsøkte historie, blandingen mellom skolehverdag på dagen og monsterjakt på kveldstid, stilart, rollefigurene og ikke minst musikken kan man ikke si annet enn at det var velfortjent. Derfor er det også hyggelig at vi nå får et gjensyn med gjengen ved Shujin High School i Tokyo, hvor nettopp musikken er det som får stå i fokus.

Persona 5: Dancing in Starlight
Det sjarmerende persongalleriet fra Persona 5 er tilbake.

Persona 5: Dancing in Starlight følger i fotsporene til 2015-spillet Persona 4: Dancing All Night. Her tar man utgangspunkt i et Persona-spill med rollefigurene og musikken man ble kjent med derifra, plasserer spillets ungdommer på en scene og ber dem danse i takt med musikken. I Persona 5: Dancing in Starlight skjer dette i form av at våre venner blir dratt inn i metaverset av Justine og Caroline, de to vokterne i Velvet Room som hadde et ansvar for å holde deg i tøylene i fjorårets rollespill. Det fengselsaktige Velvet Room har imidlertid blitt gjort om til en nattklubb, og de to fangevokterne har tilkalt dere gjennom drømmeland for å fullføre et oppdrag: Å vinne en dansekonkurranse mot fangevokternes eldre søsken. Siden man befinner seg i metaverset behøver våre venner bare visualisere hvordan de vil danse, så ender de opp med å utføre dansen også. Dermed er det bare én ting å si: It's showtime!

Den største forskjellen i Persona 5: Dancing in Starlight sammenlignet med forgjengeren, sånn rent bortsett fra de åpenbare tingene som plattform, setting og rollefigurene, er at dette spillet ikke inneholder en egen historiemodus med animerte filmsekvenser og en helhetlig historie. I stedet har spillet en Social-modus hvor man følger samtaler mellom to eller tre av rollefigurene. Det skaper en lett og fin stemning, og ikke minst bringer det oss tettere på den herlige flokken man ble kjent med i rollespillet, men fans av Persona 4-dansespillet vil nok savne en ordentlig historiemodus med et nytt mysterium, nye rollefigurer og ikke minst animerte filmsekvenser.

Persona 5: Dancing in Starlight
Tre knapper til venstre, tre knapper til høyre. Det høres enkelt ut, men spillet blir ganske raskt utfordrende.

Med tanke på at sistnevnte krever litt mer arbeid kan man forstå at P-Studio og Atlus har valgt å gå for en litt lettere variant, men det er unektelig litt synd at vi ikke får et nytt eventyr med Ann, Ryuji, Morgana og resten av Phantom Thieves-gjengen. Til gjengjeld får vi noen fine, morsomme og koselige dialoger om hvordan livet til gjengen er etter begivenhetene i rollespillet og hvilke fremtidsplaner de har. Spesielt dypt er det ikke nødvendigvis, men har man først et forhold til gjengen er det et koselig bidrag. Har man ikke spilt Persona 5 vil det nok være vanskelig å henge med på noen av samtalene, og terskelen for spillet blir nok dermed noe høyere enn for eksempel med Tetris Effect, men heldigvis er hele Social-delen av spillet frivillig.

Spiller man Social-delen vil man etter hvert få muligheten til å utforske rommene til de enkelte rollefigurene i førstepersonsperspektiv. Funksjonen benyttes først og fremst til å lete etter noen samlekort som åpner nye kostymer og lignende. Dessverre føles ikke denne funksjonen verken nødvendig eller finjustert, og førstepersonsperspektivet blir man fort uvel av. Det hele er nok ment som en bonus for alle dem som spiller med PSVR, som spillet støtter, men i det store og det hele er det ikke en funksjon som bidrar til så mye.

Den største delen av spillet er likevel dedikert til musikken, og her skuffer spillet slettes ikke, enten det er første eller n-te gang man hører de heftige beatsene spillet har å by på. For å si det enkelt og greit: Er god musikk og/eller rytmespill din greie, vil dette være et unikt og heftig spill du definitivt bør sjekke ut i en ellers så travel adventstid.

Som i de fleste rytmespill skal man trykke på knapper i takt med kommandoer som dukker opp på skjermen. Det store særpreget med spillmekanikken i Persona-dansespillene er at kommandoene verken går horisontalt eller vertikalt. I stedet begynner kommandoene i midten av skjermen og beveger seg i ringer fra sentrum ut mot kanten, på samme måte som når man kaster en stein i vann. Når kommandoen når kanten av skjermen skal man trykke på den korresponderende knappen på PlayStation-kontrolleren. Man har tre knapper til venstre og tre til høyre å holde styr på, og i tillegg skal man bruke joystickene til å scratche når det passer. Kommandoene er videreført fra forgjengeren og er rimelig enkle: Enkelslag, holde inne knappen eller trykke to knapper parallelt. I tillegg byr spillet på det nye dobbeltslaget, som er to raske klapp på samme knapp rett etter hverandre.

Selve spillmekanikken er rimelig enkel å forstå. Det tar riktignok litt tid å bli vant til hvordan notene beveger seg fra sentrum til periferi, men når man først kommer inn i riktig groove er dette et system som fungerer så godt at man skulle ønske flere rytmespill gjorde det på tilsvarende måte. Persona-dansespillene viser at gjengen i Atlus kan mer enn bare å skrive gode historier og lage gode dungeon crawlers, og vitner om at dette er en gruppe mennesker med god musikkforståelse. Når man etter hvert får testet evnene sine og skrudd opp vanskelighetsgraden er det fort gjort å havne i en så transelignende tilstand at man etter hvert tror det er en selv som spiller musikken eller danser de elegante dansetrinnene. Den slags formidlingsevne får man ikke til uten å ha en viss musikalsk forståelse.

Persona 5: Dancing in Starlight
The Phantom Thieves har herved skiftet navn til The Phantom Thieves of Dancing and Singing (i hvert fall i følge katten Morgana...)

Har man ikke har spilt Persona 5, men er nysgjerrig på musikken, er dette et fint sted å begynne. Her finner man mange av klassikerne fra spillet, og flere av dem dukker opp i både original og remikset form. Her får du "Wake Up, Get Up, Get Out There," "Life Will Change," "Last Surprise," "Price" og "Rivers in the Desert," bare for å nevne noen. Personlig savner jeg et par låter som "Layer Cake" og "Ark" fremfor en tredje versjon av "Rivers in the Desert" (selv om dette er en av de tøffeste bosskamp-låtene jeg vet om fra de siste årene), men alt i alt er balansen i låtvalget svært god. Mange av remiksene kler dessuten låtene svært godt, og ikke minst er de med på å få frem detaljene, nyansene og de kule finessene som karakteriserer club jazz- og funk-lydsporet til Persona 5. Selvsagt hjelper det på spillingen dersom man har hørt mye på lydsporet fra før, men det skal ikke mye trening til for å komme tettere inn på sangene.

Mens forgrunnen preges av kommandoene du skal trykke i takt med musikken, står heltene våre fra Persona 5 i bakgrunnen og danser til musikken. Her har utviklerne lagt ned mye arbeid i å få frem personligheten til den enkelte i dansen, og det klarer de med glans. Det er herlig å se hvordan hver enkelt av heltene våre fremfører dans i tråd med hvordan de er som personer og hvilke erfaringer de har. Ryujis dans er vill, uorganisert og veldig preget av hans bakgrunn som sportsutøver, Ann inkorporerer sin modellerfaring i dansen sin, mens den sofistikerte og elegante Haru demonstrer at hun tok ballettimer som ung. Kanskje tøffest er det å se Makoto i aksjon, hvor hun vever sammen aikido-kampbevegelser til en nærmest sømløs dans. Detaljnivået her er like høyt som i selve musikken, og Atlus demonstrerer med dette hvordan personlighet er mer enn hvordan vi går og snakker - det er en del av vårt vesen.

Spillet tilbyr også en rekke justeringsmuligheter. Blir sangene for enkle for deg kan du skru opp eller ned på hastigheten, få kommandoer som dukker opp i tilfeldig rekkefølge eller kommandoer som blir usynlige når de nærmer seg skjermkanten. Blir sangene for vanskelige for deg kan du for eksempel skru på automatisk scratching eller sørge for at du får uttelling så lenge du trykker på én av de tre knappene på riktig side til riktig tidspunkt. Med en rekke funksjoner og kombinasjonsmuligheter kan man utfordre seg selv i lang tid fremover.

Persona 5: Dancing in Starlight
Det er stilig å se hvordan den enkelte rollefigurens personlighet preger danseteknikken til vedkommende.

Men en rekke justeringsmuligheter, et utsøkt grafisk detaljnivå, avhengighetsskapende spillmekanikk og ikke minst heftig musikk sørger Persona 5: Dancing in Starlight for flere timer med eksepsjonell underholdning for alle som liker rytmespill. Jakten på et bedre resultat og «bare én sang til» kan fort holde deg fengslet i mange timer, uavhengig av om musikken er ny eller kjent for spilleren. Selv om terskelen for å komme i gang kan føles noe høyere enn i Tetris Effect, som tross alt skilter med et grunnkonsept alle kjenner, er dette et spill alle med interesse for utsøkt (spill)musikk og gode rytmespill bør sjekke ut.

Persona 5: Dancing in Starlight inneholder også støtte for PSVR, men dette er ikke testet i forbindelse med anmeldelsen.

09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Solid låtvalg med både originaler og remikser, fin inngangsport til musikken, herlig spillmekanikk som både underholder og får frem detaljene i låtene, mange justeringsmuligheter, nydelige danseanimasjoner, koselige dialoger.
-
Ingen filmsekvenser eller historiemodus, de sosiale delene av spillet vil være vanskelige for nykommere å sette seg inn i, letingen etter bonuskort føles som et tamt tillegg.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.