Planet Zoo: Console Edition

Fem år og 14 DLC-pakker senere har Planet Zoo fulgt i fotsporene til Frontier's forrige prosjekt Planet Coaster og har migrert til konsoller. Planet Zoo , som regnes som en av de mest dyptpløyende dyreparksimulatorene på markedet, har opparbeidet seg en dedikert fanskare i løpet av årene og har fått stadige innholdsoppdateringer underveis. Spørsmålet er imidlertid om Planet Zoo har klart å videreføre suksessen på konsollene, og om det har lyktes med å oversette kontrollene til et kontrolleroppsett.

Siden vi tidligere har anmeldt Planet Zoo og flere av DLC-pakkene på Gamereactor, skal jeg ikke gå nærmere inn på detaljene i spillet (du kan lese vår første anmeldelse av PC-versjonen her). I stedet vil jeg fokusere på hvordan denne nye versjonen står seg i forhold til originalen på områder som ytelse og tilgjengelig innhold.

Når det gjelder dyrene, er det for øyeblikket 72 unike skapninger i grunnspillet, og de er alle realistisk utformet og kommer med et eget utvalg av oppsiktsvekkende fakta. En liten ulempe med konsollutgaven er at alle de 14 DLC-pakkene ikke er tilgjengelige for spillerne ved lansering. I stedet vil disse bli utgitt gradvis frem til mars 2025, og foreløpig er det bare fire pakker som er tilgjengelige. Disse er Europe Pack, Wetlands Pack, North American Animal Pack og Southeast Asia Pack.

Det brennende spørsmålet du sikkert stiller deg, er hvordan opplevelsen er på konsollene. Vel, det enkle svaret på det er ikke så verst. Det er klart at det føles litt mer tungvint enn å kunne klikke seg gjennom menyene uten problemer, men jeg følte meg aldri helt fortapt, siden det hele tiden vises knapper på skjermen. Det finnes også muligheter for å filtrere elementer etter kriterier som opprinnelsesland eller biome, så jeg slapp å scrolle i en evighet.

Det er imidlertid et par hikkepunkter jeg har støtt på. Når jeg for eksempel skulle sette en veterinær til å forske på dyrehagen min, måtte jeg klikke og dra vedkommende over til det området jeg ønsket å forske på. Dette ville ha føltes intuitivt på en PC med mus, men jeg satt igjen med en følelse av at jeg ikke skjønte hva jeg gikk glipp av, og måtte hente frem en ekstra veiledning for å finne ut hva jeg manglet. Det er imidlertid verdt å merke seg at på konsoller som Xbox Series X/S har du muligheten til å bruke mus og spille spillet med det optimale kontrollskjemaet.

Når det gjelder ytelsen, la jeg merke til noen åpenbare feil som dukket opp ganske ofte. Selv om dyrene er vakkert designet, beveget de seg ofte på en rykkete og unaturlig måte, noe som gikk på bekostning av realismen. Dette høres kanskje ut som en bagatell, men det gjorde at jeg ikke likte å se dyrene på nært hold, for til tider var det helt forferdelig. Jeg opplevde også at bildefrekvensen sank når jeg bygde større dyreparker med mange gjester. Jeg krysser fingrene for at Frontier lanserer en ytelsesoppdatering i nær fremtid.

En funksjon som ikke finnes i PC-versjonen, er Zoo Complexity Meter, som egentlig er en begrensning på hvor store og detaljerte dyreparkene dine kan være. Et lignende system ble også implementert i Planet Coaster, og det er i hovedsak på plass for å opprettholde en jevn ytelse. Jeg spilte spillet på PS5 og bygde flere mellomstore til store dyreparker i spillet, og jeg opplevde at jeg bare nådde rundt 50 %, så det virker ganske sjenerøst. Til sammenligning viser bildet nedenfor hvordan 21 % ser ut på Zoo Complexity Meter.

Jeg vil ikke beskrive konsollutgaven som den definitive versjonen av Planet Zoo, men det er likevel en solid port av spillet som dyreelskere har hungret etter i årevis. Kontrollene føles litt klønete og ytelsen er litt ujevn, men det ødelegger ikke for mye for den enormt underholdende sløyfen med å bygge og administrere sin egen dyrehage. Hvis du er en sim-fan som ikke eier en PC, vil jeg oppfordre deg til å sjekke ut dette og det like utmerkede Planet Coaster.