Prince of Persia: The Sands of Time

I 1989 kom det første Prince of Persia (POP) spillet - Ett spill som på mange måter definerte det vi i dag kaller plattform-genren. Til forskjell fra andre titler på den tiden, var det grafikken og ikke minst Prinsens imponerende og livaktige bevegelser som trollbant gamerne. Jordan Mechner var mannen bak spillet og han skulle også stå for den nesten like suksessfulle oppfølgeren. Snart gjorde den nye 3D teknologien seg gjeldende og plattformspillene var nødt til å bytte både gameplaymessig og grafisk fokus. Det ble laget et nytt POP spill i 3D til Dreamcast og PC i 1999, men dette var en total flopp og førte mer eller mindre til at Hr. Mechner trakk seg tilbake fra spillindustrien. Nå har Ubisoft sikret seg lisensen og endelig er Prince of Persia: The Sands of Time ute, og de har fått med seg Jordan Mechner på laget - Kan de feile?

Nei og atter nei! Feiler gjør de ihverfall ikke! Det nye POP har fanget og gjenskapt følelsen fra det originale spillet, men selvfølgelig er alt oppdatert til dagens tekniske standard. Spillet starter med at Prinsen er med sin far på et lite raid, hvor de bekjemper og robber en Sultan. Blant skattene finnes et gigantisk timeglass og en magisk dolk. I rollen som Prinsen får du tak i dolken og en ond trollmann lurer deg til å slippe løs eldgamle og onde krefter som skaper kaos i verdens tidsperspektiv. Samtidig blir alle menneskene forvandlet til redselsfulle monstre, med visse unntak. Sultanens datter overlever nemlig og vil senere bli din kompanjong i kampen mot ondskapen.

Den magiske dolken vil følge deg gjennom spillet og den er ditt viktigste våpen. I tillegg til å forårsake skade gir den deg også muligheten til å manipulere tiden. Dette konseptet har vi sett i flere andre titler tidligere, men aldri før har det fungert så enkelt og bra. Man kan kun spole tilbake tiden, men dette gir deg sjansen til å overleve dødelige feller og fall. Etter hvert som du bekjemper fiender vil dolkens og dermed også Prinsens krefter øke i både omfang og styrke. Som jeg nevnte tidligere var animasjonene og prinsens bevegelser noe av det som imponerte mest i det originale spillet og dette har Ubisoft Montreal selvfølgelig ikke glemt. I det nye POP er prinsen utstyrt med flere imponerende akrobatiske evner. Man kan løpe på vegger, klatre, svinge seg fra flaggstang til flaggstang, og mye mer. Disse elementene utgjør grunnlaget for spillets gameplay og utfordringer, og de fungerer så absolutt etter hensikten. Det er både imponerende, spennede og underholdende å styre Prinsen gjennom de mange store og flotte brettene. Kamerastyringen er ofte et problematisk punkt i plattformere, men i POP fungerer også dette strøkent. I tillegg til å ha kontroll over det, kan man gå inn i 1. persons synsvinkel, eller zoome lenger ut for å få ett bedre overblikk over hele banen. I kamp kan det riktignok være litt mer problematisk, men aldri så ille at det ødelegger opplevelsen.

Banene er store og imponerende, men dette har også medført at detaljgraden er noe begrenset når man ser ting eller karakterer på nært hold. I tillegg sliter PS2’en tidvis med bildeoppdateringen (framerate) når man har mange fiender på skjermen samtidig. Allikevel er det aldri så ille at det går ut over spillopplevelsen. Eventyret er som revet rett ut av 1000 og èn natt og det er veldig vanskelig å legge det fra seg når man først har begynt å spille.

Den siste tiden har det blitt veldig populært å lage store åpne spill, men POP er derimot en 100% lineær opplevelse. Mange vil nok klage litt på dette, men personlig synes jeg ikke det gjør noe. På mange måter er dette spillet en hyllest til den gamle plattform-genren og et lineært gameplay er dermed også på sin plass. Det blir tross alt aldri kjedelig. Ett problem er dog holdbarheten. Selv om spillet antagelig rommer ett sted mellom 10-15 timers gameplay, er ikke gjenspillsverdien særlig stor. I hverfall ikke ikke hvis man finner og får åpnet det originale POP spillet ved første gjennomspilling. I og med den mystiske og eventyrlige historien savner jeg fler hemmeligheter og gjemte steder i spillet. Bortsett fra det originale POP spillet er det nemlig slett med hemmeligheter å finne her. Uansett byr POP på mange gode timers eventyr som utvilsomt passer bra nå i det kalde og mørke vinterhalvåret.