Pro Evolution Soccer ble i flere år ble ansett for å være det overlegne fotballspillet. Det var mye på grunn av en dynamisk spillmotor så velpolert, at selv tilfeldigheter på banen virket troverdige nok til å kunne skje i en ekte fotballkamp. Spillmotoren var suveren. De seneste årene har det derimot vært FIFA-serien som har etablert seg som kapteinen på den virtuelle gressmatta. Ved å plukke opp mange av PES-seriens enestående spillmekanikker, videreutvikle de til sine egne og i tillegg slenge på en frekk presentasjon, etablerte FIFA-serien seg til å bli menigmanns favorittfotballspill. Konami har tatt den negative utviklingen på alvor, og Pro Evolution Soccer 2011 lanseres med de største, og dristigste, endringene i seriens historie.
Og hvorfor er dette så dristig? Til og med garvede PES-spillere kjenner ikke igjen serien ved de første ballberøringene, mye på grunn av et totalrenovert pasningssystem. Med garvede spillere så mener jeg flere av verdens beste PES-spillere som jeg møtte under verdensmesterskapet i Spania i forrige uke. Det er et pasningssystem som krever en stødig hånd på kontrollen for å sende avgårde presise pasninger. Dette kan sikkert virke avskrekkende på noen, men desto mer belønnende når man mestrer det.
For etter å ha druset ballen opp på tribunen og klinket ballen utover sidelinjen et hundretalls ganger, begynner sakte men sikkert lissepasningene å sitte. Man besitter en frihet til å legge pasningen i akkurat det rommet man ønsker på banen, og med en presisjon som overgår alle andre fotballspill. Når man får dreisen på kontrolleren og begynner å sende avgårde fløyelsmyke gjennombruddspasninger som sitter på lissetuppen til medspillerne, er det den mest engasjerende og troverdige fotballspillopplevelsen noensinne.
Tempoet i spillet er godt balansert og det er noe med størrelsesforholdene i Pro Evolution Soccer 2011 som virker helt riktig. Ingen andre fotballspill gir en så autentisk følelse av å smelle ballen avgårde fra 21 meter, for videre å se hvordan ballen slynger seg langs målnettet. Det er bare en så deilig følelse. Spillet er smekkfullt av nye animasjoner, og det nye fintesystemet fungerer suverent. Man har nå muligheten til å utføre en rekke fiffige driblinger ved bruk av høyre styrespak, men det er de ørsmå bevegelsene på kontrollen - uten å bruke noen ekstra finteknapp eller annet dilldall - som gjør dribling mest interessant. Det er kroppsfinter, balansen og evnen til å holde ballen tett til føttene som utgjør forskjellen. Det ser ikke direkte spektakulært ut, men meisler spillfølelsen til de grader.
Spillet ser en smule penere ut enn tidligere versjoner og spesielt lyseffektene har blitt forbedret. Det er ikke like fargerikt og glansfullt som FIFA-serien, men har til gjengjeld en mer fotorealistisk stil. Menyene har fått seg en smukk overhaling og lastetidene er korte, men ellers er det mer av det samme som fjorårets PES. Vi får i tillegg leke oss med nye verktøy som appellerer til våre barnlige og kreative sider. Her skal vi kunne skape artige spillere og stadioner som kan deles med venner, og gjennom spillets gang låser man opp masse ting og tang som kan brukes til å skape nye finurligheter.
Karrieredelen av spillet er fortsatt bittelitt gammeldags, og Konami skal absolutt ikke beskyldes for å holde oss i hånden gjennom denne biten. Det er lite som indikerer at det du gjør på banen er bra eller dårlig, noe som til tider kan være frustrerende. Man har ikke muligheten til å forlange at medspillerne skal sentre til deg, og dersom man blir satt på benken må man pent sitte å følge med på resten av kampen. Dette er utdatert Konami. Selv om det kanskje bidrar til noe realisme og muligheten til å øke spilltempoet. Til gjengen i Konamis forsvar skal det sies at slike spillmodi gjerne skal spilles i flere måneder før man ser resultater, og jeg har naturligvis ikke rukket å komme ordentlig igang med karrieredelen.
Pro Evolution Soccer 2011 er et glitrende fotballspill som serverer den mest realistiske fotballspillfølelsen noensinne. Utviklerne har gjort et dristig valg ved å gjøre pasningssystemet såpass manuelt, men når man lærer seg å mestre det, blir det sårt savnet i andre fotballspill. Selv om det mangler noe på presentasjonen og karrieredelen man finner i FIFA 11, byr det på den mest troverdige og realistiske fotballopplevelsen. Noe som for min del er det aller viktigste i et fotballspill.