For to år siden ble PES-serien parkert av FIFA 12. Den nonchalante lisensfetteren tok en rekke frekke finter, og rykket fra konkurrenten sin. Det tilgjengelige FIFA hadde fått smaken på dybde, og det japanske fotballspillet stagnerte. Dette ble bekreftet med lanseringen av Pro Evolution Soccer 2013, da vår anmelder skrev at han hadde problemer med å se hva som var nytt.
I Pro Evolution Soccer 2014 er ikke dette noe problem lenger. Til tross for at EA har kjøpt opp det meste som kan krype og gå av lisenser til sitt FIFA 14 (heldigvis ikke Champions League!), så har Konami valgt å satse hardere enn på lenge. De har satset på spillbarheten. Da vi hørte nyheten som sa at de skulle bytte ut den gamle spillmotoren til fordel for en modifisert versjon av Fox Engine, var jeg en av de som klødde seg i hodet. Jeg var usikker på om Konami virkelig burde begynne på nytt i stedet for å bygge på det de hadde, nemlig en bunnsolid fotballspillserie med helt egne kvaliteter og dedikerte fans. Valget om å benytte Fox Engine har utvilsomt fått et heldig utfall.
Spillerne løper nemlig rundt på banen i et mye mer realistisk mønster enn tidligere. Bevegelser både med og uten ball gir et sterkere inntrykk av å kontrollere fotballspillere fremfor datafigurer. Det er spilleren med størst fart som vinner løpet, og spilleren med best balanse som vinner duellen.
Når man skal ta imot en crossball, så vil spilleren gjøre det som er riktig for situasjonen. Han hopper for å ta den ned på kassa hvis det er en motspiller i nærheten, og jeg er ikke nødt til å gå i hodeduell for å vinne ballen. Det er altså mulig å slå en lang ball mot en spiller som ikke har ti meter rom på alle kanter, og likevel komme heldig ut av det. Her har EA noe å lære.
Dette er med på å gjøre Pro Evolution Soccer 2014 til noe helt eget. Her er det kampen om midtbanen som gjelder. Spill støtteballer, flytt opp laget og se etter det perfekte løpet i midten eller på vingen.
Da jeg mottok den tidlige koden fra spillet ble jeg sittende og lure på hva som var nytt. Bevegelsene så riktig nok mer flytende ut, men gameplayet føltes fortsatt som det gamle PES. Derfor var overraskelsen stor da jeg oppdaget at det ferdige Pro Evolution Soccer 2014 er et helt annet spill enn sin forgjenger - allerede etter to-tre pasninger. Ok, så er fortsatt pasningene usannsynlig presise, men det hjelper lite hvis du ikke har noen å sende dem til. Her har årets tilskudd virkelig lagt seg i selen. Medspillerne dine beveger seg hele tiden, og pasningsalternativene er alltid gode. I hvert fall nesten.
Skulle du befinne deg alene i en kinkig situasjon, trenger du ikke å fortvile. Nytt av året er automatisk skjerming av ballen. Dette fungerer glimrende. Med et kaldt hode og våkent øye kan du følge med på motstanderens balanse for å holde ham unna ballen lenge nok til at du enten vender ham av eller finner en god adresse til pasningen din. Dette føles ekte, og det er fordømt morsomt å mestre teknikken. For selv om det skjer automatisk, så beholder du ikke ballen så lenge du spiller som en tulling.
Men automatikken er ikke bare fryd og Gamsten ...obs, jeg mener gammen. Selvfølgelig. Jeg føler meg ofte overstyrt, og det får meg til å knuge kontrolleren og blåse en lang marsj i små bevegelser på styrespaken. Det skjer ofte ved mindre taklinger. En motstander pirker borti beina mine, og jeg må gjennomføre en klumsete snubleanimasjon før jeg kan plukke opp ballen som ligger rett ved siden av meg. Ofte rekker jeg ikke å ta den ballen før motstanderen, og det frustrerer. Jeg skrøt tidligere av gode medspillere og deres vilje til å bevege seg, men de gjør ikke stort når ballen er fri. Det er kanskje grenser for hva man kan forvente av den kunstige intelligensen på dagens konsoller. Ikke vet jeg.
Denne kløningen som etterfølger taklinger går begge veier. Det betyr at når det er jeg som setter inn taklingen, så må motspilleren gjennom den samme animasjonen før han er klar til dyst. Jeg liker ikke følelsen av å utnytte spillets mangler på denne måten, og det legger en liten demper på gleden av å vinne ballen.
Jeg mistenker at Konami har smugtittet på FIFA 13 mens de jobbet med å utvikle Pro Evolution Soccer 2014. Det som er å spore av automatikk i PES 2014 har jeg nemlig sett før, men da hos konkurrenten. Hvorfor låne noe som ikke er bra? Hvem vet. Automatikk og regissert spill kom virkelig til syne under én bestemt sekvens: Motstanderen gled forbi meg på vingen, og fikk slått et perfekt innlegg. Dette fant pannebrasken til en godt plassert spiss hos Man Blu som headet ballen rett i krysset. Selve angrepet har jeg ingenting å utsette på, men kommentatoren ropte ut «sublime header» idet innlegget ble slått. Merkelig... Jeg hadde altså ingen mulighet til å påvirke duellen innenfor 16-meteren. Utfallet var allerede bestemt. Lite motiverende.
Pasningssystemet i PES-serien har alltid vært av den gode slaget. Raske, presise pasninger som gir flyt i spillet. I år opplever jeg derimot at spillet overkjører valgene mine, og flere ganger har ballen gått i stikk motsatt retning av hva styrespakens posisjon antyder. Dette førte til at jeg byttet over til manuelle pasninger, noe som ikke anbefales for nybegynnere.
Det samme valget tok jeg med skuddene. Pro Evolution Soccer 2014 inneholder et flertall knappekombinasjoner som eksempelvis lar deg skyte med den usannsynlige duppen til Ronaldo og Zlatan, men jeg følte meg ikke fri før jeg valgte manuelle skudd. Før jeg byttet var det mange skudd som gikk rett på keeperen eller like utenfor.
Det sistnevnte henger antageligvis sammen med noe Konami kaller Heart. Det er i bunn og grunn et system som justerer den individuelle spillerens motivasjon og tro på egne ferdigheter. Hvis du presterer godt vil spilleren bli bedre, men det virker også motsatt. Har du publikum mot deg, nettopp mistet ballen og kanskje brent et skudd utenfor, så vil sannsynligheten for at nettopp den bestemte spilleren driter seg ut være høy ved neste forsøk. Med manuelle skudd og pasninger opplevde jeg gevinstene til Heart-systemet ellers på banen, men slapp samtidig de verste ulempene når det kom til avlevering av ballen - enten det var til en medspiller eller i nota.
Man kan også velge manuelle sklitaklinger, men her opplevde jeg ingen merkbar gevinst. Sklitaklinger er et våpen, men ikke for å vinne ballen. De er faktisk et våpen. Vi snakker plutselig høy hastighet, knottene først og gjerne litt opp på leggen til motstanderen. Det er livsfarlig, og jeg overlater i stedet taklingsarbeidet til A-knappen.
Det er altså litt opp og ned i Pro Evolution Soccer 2014, men det er mest opp. Definitivt. Alle dere som husker VM i 2002, har kanskje et minne av hvordan vertsnasjonene Sør-Korea og Japan levererte tidvis ellevill fotball. De var vågale og prøvde seg på ting som ikke var helt vanlig innen denne idretten. Slik opplever jeg også Pro Evolution Soccer 2014. Pasninger og skudd kan avleveres fra de merkeligste posisjoner, og jeg liker veldig godt at jeg får lov til å prøve. Det er mitt valg om jeg vil prøve en frekk hælflikk eller chippe ballen i motsatt kryss med utsiden av venstrefoten. Igjen har EA noe å lære.
Med sitt velkjent pasningspill, bedre bevegelser hos medspillerne og ny flyt har Pro Evolution Soccer 2014 virkelig utviklet serien i riktig retning. Nå er det tilgjengelig for nybegynnere, men det har ikke gått på bekostning av dybden. Det er rett og slett ren moro. Så fort du klarer å navigere deg gjennom menyene fra forrige århundre, vil du finne et spill som gir FIFA-serien kamp langt ut i ekstraomgangene.