Professor Layton and the Azran Legacy

Skal vi tro Level 5 og Nintendo er vi nå ved veis ende. Dette er det siste i rekken av forløpereventyrene til professor Layton, nok en gang assistert av Luke Triton og Emmy Altava. Men bringer de noe nytt til den høyt elskede serien i sitt siste spill?

Vi har lagt eventyret i Monte d'Or bak oss til fordel for en vinterkledd landsby full av mysterier. Først i rekken er en levende jente fryst inn i en isblokk, som det viser seg at flere har interesse for. Ikke nok med at Laytons erkerival Jean Descole har planer for jenta; organisasjonen Targent ønsker å bruke de azranske kreftene for egen vinning, og jenta er nøkkelen til det hele. I løpet av de første minuttene er et kidnappingsscenario i gang, og trioen må atter en gang belage seg på å løse nye gåter.

Starten på historien er actionfylt og hektisk, og er et velkomment avbrekk fra strukturen i de tidligere spillene. De første to timene går unna i høyt tempo, fylt med varierte gåter og avsløringer om kjente figurer som jeg ikke hadde forventet.

Midtpartiet i historien er imidlertid ikke like engasjerende. Level 5 har satset tungt på å besøke flere destinasjoner i The Azran Legacy, og tar oss derfor med på et globetrottende eventyr der vi skal samle et knippe azranske egg. Det blir for mange nye fjes og for mange sideoppdrag i de fem nye stedene, og ingen av dem føles relevante for den overordnede historien. Dette kapittelet føles i stedet som en distraksjon, som kanskje ville fungert bedre hvis det enten var færre destinasjoner eller hvis de ble presentert som valgfrie oppdrag mot slutten.

Heldigvis tar historien seg veldig opp etter hvert. Store spørsmål vi har lurt på lenge blir besvart, og vi får en tilfredsstillende slutt som vil sjokkere både nye og gamle fans.

Level 5 gjør lurt i å inkludere både nye og kjente fjes til Laytons siste eventyr. Vi får en verdig avskjed med figurer vi har både humret og irritert oss over gjennom seks spill, og det føles på ingen måte tvungent. Dette er muliggjort takket være et kapittel dedikert til London, der du bruker bussen til å reise mellom forskjellige destinasjoner i byen. I professorens sjette spill får du altså litt av alt: storbyreiser, jungelekspedisjoner og ferder til nordlige strøk.

Men selv om Professor Layton-serien alltid har vært preget av god historiefortelling, er det gåtene vi spiller for. Kvaliteten på disse er det ingenting å si på: Her får du 150 splitter nye gåter å bryne deg på, med relativt høy vanskelighetsgrad. Dessverre er typen gåter tilnærmet de samme som i de foregående spillene, og byr derfor på lite variasjon. Det føles som at det er flere matte- og brikkebaserte gåter enn før, men vi har allerede fått så mange av dem i foregående spill at de ikke akkurat føles nye og friske.

Men misforstå meg rett. Gåtene er fremdeles utfordrende, vellagde og byr på mye moro, men det hadde vært til seriens fordel med noen større nyheter innad i dem. Se for eksempel for deg et sett gåter som benytter seg av 3D-funksjonaliteten for fullt - ikke bare i kulissene. Hvorfor de ikke har prøvd seg på dette etter to spill på 3DS, kan jeg ikke forstå.

Spillets struktur - let etter spor på et sted etter en lang filmsekvens, snakk med mennesker for å åpne nye områder og løs gåter - er en formel serien har benyttet seg av siden starten, og når du i tillegg får gåter som er av relativt lik natur som det har vært i tidligere utgivelser kan jeg ikke hjelpe for å føle at spillet går på tomgang. Som jeg sa i anmeldelsen av The Miracle Mask - serien trenger noe nytt, og det får vi ikke i The Azran Legacy.

Tradisjonen tro får du imidlertid flere nye minispill i løpet av historien, og flere av dem byr på mye god underholdning. Nut Roller er utmerker seg tidlig som det morsomste alternativet, der du styrer et ekorn gjennom en rekke hinder for å redde nøtten han bærer i hendene. Tenk ekornet i Istid, bare hakket mindre klumsete.

Deretter får du prøvd deg som landskapsarkitekt i Blooms and Shrooms, der du skal plassere forskjellig typer planter og trær på stedene der de vil ha best mulighet til å vokse. Her må du rotere og plassere brikkene på et eget brett til de står på riktig sted, som faktisk er ganske vanskelig når du kommer til de høyeste nivåene.

Før du får Nut Roller og Blooms and Shrooms får du motespillet Dress Up, der du som navnet tilsier skal fungere som stylist for et utvalg kunder med forskjellig behov. Dette er kanskje det minst interessante av de tre, men hvis du er en av de som liker å samle på ting gjennom spillverdenen vil dette kanskje være av større interesse. Setter du forstørrelsesglasset på riktig ting mens du spiller gjennom, blir du nemlig belønnet med ekstra klesplagg.

Velkommen er også Treasure Hunt-modusen med StreetPass-funksjonalitet. Målet er å finne en bestemt gjenstand mens du spiller gjennom, og finner du tingen du leter etter får du blant annet belønning i form av 3D-modeller av kjente Layton-figurer.

Har du allerede spilt The Miracle Mask og The Last Spectre's Call, vil du ikke finne de store nyhetene i The Azran Legacy. Det betyr imidlertid ikke at spillet ikke er fornøyelig slik det er. Problemet er bare at det er akkurat det du forventer fra et Professor Layton-spill, og jeg ønsket meg mer.

Det må likevel sies at jeg har kost meg med professorens siste spill, til tross for at det er i overkant mange likhetstrekk med de siste titlene i serien. Dette er en serie som vet hva de kan og holder seg til det, uten å miste verken sjarm eller spillelyst på veien.

The Azran Legacy er derfor et gåtespill som absolutt lever opp til forventningene, uten å overgå dem.