Det er alltid vanskelig med etterfølgere. Enten er de for like originalen eller så streifer de for langt fra hva som gjorde originalen så god. Det er også denne utfordringen jeg står igjen med etter å ha spilt Puyo Puyo Tetris 2.
I sin essens er det snakk om nøyaktig samme spill som forgjengeren. Samtidig er det sånn cirka 1% av de spillene som tar Tetris-formularen og prøver å gi den en twist, som faktisk ender med å være ganske gode - og der var Puyo Puyo Tetris faktisk en av de sjeldenhetene. Møtet med den andre puzzle-giganten Puyo Puyo, som også er populær i Japan, endte med å være ganske magisk. Selv om jeg brukte det meste av tiden min på lokal multiplayer, så kom spillet faktisk også med en overraskende velfungerende historiemodus på tross av et noe tynt plott.
Plottet er også papirtynt i etterfølgeren, men igjen ligger det noe solid arbeid i historiemodusen. For de som kan slå av hjernen og bare nyte vanvittige manga-aktige eventyr er det faktisk mye moro å hente her.
Hvis du ikke er kjent med Puyo Puyo er det en simpel og intuitiv treningsmodus her som lar deg forstå spillets grunnleggende sammenheng. Og den er verdt å sette seg inn i for de som ikke kjenner de to entitetene like godt. For Puyo Puyo gir nye dimensjoner til gameplayet - og vil du gjennom historiemodusen må du altså ta i bruk Puyo Puyo-delen også.
Hvis du er som meg og gjerne vil sørge for å få tre stjerner i alle utfordringene, så er det en temmelig utfordrende affære. Imidlertid trenger det ikke å være så vanskelig som Sega foreslår med deres automatiske vanskelighetsgrad. Jeg vil foreslå at du slår den av og finner en passende leie blant de angitte vanskelighetsgradene.
Men hva er det egentlig av nye tiltak her? Som jeg allerede har nevnt er det ikke spesielt mye. Det har kommet en håndfull nye multiplayer-moduser, så vel som muligheten for å spille kun Puyo Puyo eller kun Tetris hvis du foretrekker den ene over den andre. Jeg vil dog foreslå at du investerer i Tetris Effect: Connected om du er mest interessert i å bare spille Tetris, for som ren Tetris-opplevelse er akkurat det mye bedre.
Det viktigste nye tillegget her er Skill Battles. Her kjemper du med opptil tre karakterer som du velger selv. Alle har unike karakteristikker og deres spesielle evne kan utløses såfremt måleren deres ikke er tom.
Nøkkelen til suksess her er å angripe nådeløst for å tappe motstanderens liv. Umiddelbart føles noen av karakterene vanskeligere å bruke effektivt enn andre, mens noen byr på åpenbare nybegynner-fordeler, men Sega pleier å ha god balanse i arkadespill som dette, så jeg er sikker på at det med litt øvelse vil føles mer balanert.
Det er en meget underholdende spillmodus som jeg har spilt med min partner i timevis. Det er stort potensiale for denne modusen online, selv om jeg frykter at det vil være spillere der ute som er ulidelig gode. Det er nesten synd at Skill Battles ikke har fått sin egen kampanje, for det er virkelig her etterfølgeren tar seg best ut.
Egentlig er jeg veldig glad for at Sega ikke har tuklet for mye med den originale formularen når det gjelder gameplayet i Puyo Puyo Tetris 2. Det er fortsatt imponerende hvordan de sømløst har fått de to forskjellige puslespillbrikkene til å passe sammen. Men selv om det fortsatt er underholdende burde det være mer nytt innhold. Hvis du har forgjengeren betaler du stort sett for en ny kampanje og Skill Battles, hvilket etter min mening er litt for lite. Har du derimot ikke forgjengeren, så er Puyo Puyo Tetris 2 et virkelig underholdende puzzle-spill som vil holde i mange år - spesielt i lokal multiplayer.
