Ratchet and Clank 3: Up Your Arsenal

Ratchet and Clank 3’s (RAC3) historie fortsetter der den slapp i toeren. Selv om Ratchet og Clank har reddet galaksen to ganger allerede, er det tilsynelatende bare Clank som har fått en smule respekt for anstrengelsene, hvilket har resultert i hans egen TV-serie. Størsteparten av æren har allikevel igjen tilfalt den stokk-dumme muskelbunten Captain Quark. Dermed er det også han som får i oppgave å redde galaksen når Dr. Nefarious igjen føler trangen til å overta verdensherredømmet. Rekruttert som en del av Captain Quarks såkalte Q-Team, er det allikevel våre to hovedpersoner som må gjøre alt det harde arbeidet.

Gameplayet og hele oppbygningen ligner til forveksling de to tidligere spillene i serien, og det er sannelig ikke endret stort ved spillets grunnleggende oppskrift, men etter de første par timene med spilling viser det seg at dette tross alt ikke er noe minus. Ratchet and Clank-serien har alltid handlet om å plaffe ned endeløse horder av fiender, med et våpenarsenal som strekker seg over alt fra hendige håndvåpen, til fremtidens masseødeleggende dommedagsvåpen og slik er det også i treeren. Insomniac har bevist at de mestrer denne genren allerede, og har i stedet fokusert teamets krefter på å videreutvikle og forbedre den velkjente oppskriften.

Spillet er til de grader stappfullt av bonusbaner, minispill o.l. Utvikleren har lagt merke til at mange fans var spesielt glade i arenakampene som dukket opp i seriens andre spill. I tredje del er det derfor blitt mange flere muligheter for å delta i lignende konkurranser, hvor det stilles nye kriterier for hvordan kampene vinnes hver eneste gang. Arenakampene blir også fulgt opp av forskellige plattformseksjoner, hvor premien alltid er fristende nok til at man prøver igjen og igjen. De fem forskjellige små-spillene man kommer over, som alle forteller om Captain Quarks utrolige bedrifter, er også veldig tøffe. Spilleren får lov å styre muskelbunten rundt i et virkelig smekkert 2D univers, som mest av alt minner om noe fra Commodore 64-tiden. Gameplayet er med vilje laget veldig enkelt og akkompagneres av en tvilende forteller og Captain Quarks konstante forsikring om at det virkelig var slik tingene foregikk.

Best av alt er allikevel det faktum at det er blitt plass til en gjennomført multiplayer-del, som er overbevisende på alle punkter. Det er mulig å spille opp til fire spillere på en maskin og åtte spillere hvis man velger å spille online. Variasjonene av spillets enspiller-del består stort sett av gamle klassikere fra de fleste online actionspill, som Capture the Flag og Deatmatch, men allikevel er det hylende morsomt når det blir kombinert med spillets vanvittige tilbud av våpen og fartøyer.

Selv med alle disse nye tiltakene, har utvikleren allikevel hatt overskudd nok til å forbedre alle aspekter av det opprinnelige gameplayet. Grafikken er ikke vesentlig penere enn i det siste spillet og det er begrenset hvor mye mer de kan skvise ut av vertsmaskinen. I stedet er kreftene åpenlyst brukt på at finpusse persongalleriet, dialogen og humoren gjennom hele spillet. Hverken Ratchet, Clank, Captain Quark eller sjefs-skurken Dr. Nefarious, har noensinne hatt en så gjennomtenkt og flott gjennomført dialog, og animasjonene hjelper til med å understreke morsomhetene. Det er ganske enkelt forfriskende å spille et spill hvor humoren fungerer så bra og man ruller rundt i sofaen av latter.

Ratchet and Clank-serien har aldri prydet seg selv som den mest innovative, men har snarere alltid vært basert på noen av de mest grunnleggende elementene innen genren. Med en kjempebonus i form av en virkelig flott flerspiller-del, pluss en enspiller-del som fungerer bedre enn noensinne før, er det umulig å ikke grave frem de høye karakterene. Spill som holder en så gjennomført høy kvalitet over hele linja, er ganske enkelt mangelvare og bør belønnes deretter. Vi gleder oss allerede til neste jul og det forhåpentligvis fjerde spillet i serien.