Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Rayman Origins

Rayman Origins

Herlig sjarmerende nostalgieventyr. Michael Ancel og resten av Ubisoft-teamet er tilbake med et nytt Rayman-eventyr, og leverer det beste spillet i serien på lenge...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Som spillanmelder ser man mye traust. Vi ser utviklere som fokuserer så mye på en historien at selve spillet kveles i forsøket (Final Fantasy XIII), spill som ødelegges av for mange nye løsninger (Duke Nukem Forever), og spill som er så opptatte av å gi oss en følelsesmessig relasjon til figurene at vi mister interessen før introfilmen er ferdig (Gears of War). En ville kanskje trodd at de store øyeblikkene kommer oftere enn de gjør. Slik er det ikke.

Det var derfor jeg ble ekstra glad for å se Rayman Origins ligge på pulten min for litt siden. Etter å ha spilt en uferdig versjon av spillet, som allerede da fløt bedre enn få andre plattformspill jeg har prøvd i utviklingsfasen, var det gjort. Det fremkalte nemlig en følelse det er lenge siden jeg har fått i spillsammenheng. Følelsen av å spille bare fordi det er gøy.

Rayman Origins

En kort introfilm forteller deg om en Bubble Dreamer, som har sett Glade of Dreams gå til grunne i drømmene sine. Sammen med Globox og to Teensies må du bekjempe Darktoons etter deres invasjon av nevnte spillverden, mens vi også oppdager mer om Raymans opprinnelse. Men en god historie til tross - det er ikke her gulroten ligger.

Rayman Origins ber aldri spilleren om å bli følelsesmessig investert i historien. Det høres kanskje ut som noe negativt, men takket være en sjarmerende fortellerteknikk og figurer man ikke kan la være å smile av, tenker jeg aldri over hvorfor jeg er i Glade of Dreams, ei heller hva jeg omsider skal beseire. Det jeg tenker på er hvordan det neste brettet ser ut, hvilke omgivelser jeg kommer til å hoppe og slå meg gjennom og hvilke fiender jeg kommer til å møte. I Rayman Origins ser man nemlig nye snarveier, minispill og gjemte skatter for hver eneste gjennomspilling, og for første gang siden Donkey Kong Country Returns vil jeg få fatt i rubbel og bit.

Rayman Origins

Ubisoft har tatt den arm- og benløse krabaten tilbake til røttene. De har byttet ut 3D med 2D, og returnerer også til et mer tradisjonelt oppsett. Det er jeg glad for. Raymans gjenvendelse til 2D-verdenen er nemlig helt vidunderlig.

Det er her Rayman-skaper Michael Ancel kommer inn i bildet. Han har alltid vært en god spilldesigner, men her har han satt sammen noe av det absolutt vakreste jeg har sett.

Blås i Uncharted 3. Blås i Battlefield 3. Blås i realismen. Det må ikke alltid være så forbanna ekte.

Rayman Origins

Her blir man i stedet trollbundet av det sjarmerende figur- og nivådesignet, som aldri tar en snarvei eller låner for mye fra et annet brett. Reaksjonene til figurene, et medrivende lydbilde, de nostalgiske referansene til Raymans tidligere eskapader og det finurlige brettdesignet er intet mindre enn storslått. UbiArt Framework-verktøyet lar det hele gli sømløst, og sluttresultatet er like flytende som en vellaget animasjonsfilm.

Ancel har også tatt i bruk Raymans rike historie, og tvinner inn referanser og andre vante egenskaper (vi får blant annet et velkomment gjensyn med Hairlycopteret) knirkefritt. Her er det nostalgi for fansen, men også nok nyvinninger til at det aldri blir kjedelig. Vi sitter derfor igjen med den samme følelsen Mario-spillene har gitt oss: førsteklasses moro som er vanskelig å mestre, men som likevel er så tilgjengelig at selv den mest hardbarka CoD-spilleren vil ha det gøy.

Rayman Origins

En av grunnene til dette er selvfølgelig at fire spillere kan spille sammen, og hoppe inn eller ut når det skulle ønskes. Selv om tanken er å samarbeide er det nemlig desto morsommere å ødelegge for medspilleren, være det seg med slag i fleisen eller å nekte å gjenopplive for å lure til deg noen ekstra mynter. Vi lo høyt flere ganger i løpet av gjennomspillingen, og klarte aldri å motstå fristelsen av å lure til seg en ekstra mynt som er kinkig plassert. For det er jo verdt det.

Med det sagt er Rayman Origins et vanskelig spill. Du kommer til å dø veldig, veldig ofte, og om du spiller alene kan du belage deg på å omkomme og gjenoppstå flere ganger i løpet av et brett. Når du spiller med en venn kan de gjenopplive deg med en gang, men om du sitter alene vil du bli sendt tilbake til forrige lagringspunkt. Det er som en fargerik og modifisert utgave av Demon's Souls. Vanskelig og givende på samme tid.

Rayman Origins

Figurdesignet fortjener en helt egen anmeldelse. Jeg får vel nøye meg med et avsnitt. Nye drakter og figurer tilgjengeliggjøres etter hvert i The Snooring Tree, der hele Rayman-gjengen holder til. Hver figur kan velge mellom å slå, hoppe, fly og lignende, men siden hver av dem har sin helt egne måte å gjøre det på blir det desto mer bedårende. For min del var det Globox som stjal showet, med sine patetiske forsøk på å fly (til tross for at vektnåla må ha passert 200 kilo for lenge siden) og sitt uendelig morsomme reaksjonsmønster. Man blir, i likhet med Mario, ofte grepet av knappepanikk når alt er tapt, men figurreaksjonene og det paniske uttrykket som bryter over dem redder det fra å bli monotont.

Rayman Origins er ikke et revolusjonerende spill, men det trenger det heller ikke å være. Ubisoft har gått til kjernen. De har funnet ut hva som er morsomt, og holdt seg til det fremfor å legge til unødvendige egenskaper. Det trengs ikke når basisoppsettet er så vanvittig bra.

Rayman var i lang tid en fallen serie, og selv trodde jeg toget hadde gått. Jeg trodde det var over. Der tok jeg feil. Ubisoft har funnet frem minneboka, gravd frem gamle ideer og lagt til mange, mange nye i tillegg.

Dette er ikke bare et Rayman-spill. Det er det beste Rayman-spillet siden The Great Escape.

Rayman Origins
Rayman Origins
Rayman Origins
Rayman Origins
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Utfordrende, innovativt, ufattelig nydelig grafikk og lyd, morsomt å spille sammen, vekker oppdagelseslysten
-
Kan bli litt rotete til tider
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Medlemsanmeldelser

  • AndyLonn
    Rayman har vært en kjent og kjær figur for meg i oppveksten. Mitt første møte med denne leddløse skøyeren var nok i 1996 når vi var på ferie... 9/10
  • Ursa Minora
    Da jeg først fikk høre at den lemløse helten Rayman var tilbake i et nytt eventyr vakte det blandede følelser hos meg. Etter flausen Rayman 3D... 9/10

Relaterte tekster

Rayman OriginsScore

Rayman Origins

ANMELDELSE. Skrevet av Lee West - GRDK

Det Rayman mangler av ledd tar han glatt igjen på pur sjarme. Den deilige plattform-essensen er fortsatt intakt på Vita...

Rayman OriginsScore

Rayman Origins

ANMELDELSE. Skrevet av Line Fauchald

Herlig sjarmerende nostalgieventyr. Ubisoft er tilbake med et nytt Rayman-eventyr, og leverer det beste spillet i serien på lenge...



Loading next content


Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.