Republic: The Revolution

Republic har vært under utvikling i over fire år og vi gamere har sittet og siklet etter det vi ble lovet skulle være en revolusjon i seg selv. Vi har blitt matet med lekre skjermbilder og ikke minst imponerende teknisk, og gameplaymessig info. Nå er det endelig på tide å avdekke det lange arbeidet har båret frukter.

Etter Sovjet Unionens fall blir en skummel kar ved navn Karasov valgt til president i republikken Novistrana. Kort tid etter at han har inntatt embetet erklærer han all motstand for ulovlig og de stakkars inbyggerne i Novistrana befinner seg brått under enda et totalitært styre. Svært få tør å stå opp mot denne tyrannen, og det er her du kommer inn i bildet. I starten av spillet legger du grunnlaget for din karakters ferdigheter og atributter, en form for utdanning om du vil. Ved å foreta 10 valg skaper du din egen karismatiske lederskikkelse. Deretter handler det om å bygge opp motstand i enkelte byer i håp om å styrte President Karasov og gi ditt folk et fritt demokrati.

Man starter i en liten by som allerede befolkes av 4 andre faksjoner som enten jobber mot eller for regjeringen. Ditt oppdrag er å knuse deres sympati hos grasrota og styre byen helt og holdent. Så snart du klarer dette bærer det videre til en ny og større by. Alle byer har fire eller fler andre faksjoner og du har en rekke parametre og hjelpemidler til rådighet for å knuse disse. Først handler det om å rekruttere medsammensvorne til saken din, og deretter sendes disse ut på en rekke spesialiserte oppdrag rundt i byen. Man kan benytte seg av fredelige virkemidler som å holde appeller til folket i de enkelte distriktene, eller man kan gå mot de mer ekstreme som f.eks. å skape opprør eller vandalisme, for å svekke motstanderens posisjon i distriktet.

Som sagt motarbeides man konstant av de andre faksjonene. Det handler hele tiden om å svekke motstanden så effektivt som mulig, da de enklte distrikene i byen har en rekke viktige ressurs-bygninger, som man tjener på å kontrollere ved å ha den største støtten blant folket i bydelen. Motstanderne motarbeider selvfølgelig også deg så man må planlegge strategien sin nøysommelig. Det mest effektive er å motarbeide samtlige motstandere konstant, med særlig fokus på en av gangen. Når en motstander ikke har noen støtte igjen i byen har han heller ikke ressursene til å effektivt motarbeide deg lenger. Så er det bare å kjøre samme taktikk mot de andre, helt til du "eier" byen og kan flytte virksomheten videre til neste by.

Republic har fått mye oppmerksomhet og hype siden det ble annonsert, men det er på ingen måte et spill med bred apell. Digger du spill som Sim City eller Tycoon serien derimot, burde dette passe deg ganske bra, selv om følelsen av å skape noe eget ikke er like tilstedeværende i Republic. Den mye omtalte grafikken er kanskje det som svikter mest. Stort sett benytter du deg av et stort oversikts kart over byen, som er i 2D. Her har man full oversikt over alle distriktene og både dine og motstandernes gjøremål. I tillegg kan man zoome inn på selve byen i 3D og det er her det svikter. Deler av spillets viktigste handling utspiller seg i dette 3D overblikket. Man står ganske fritt til å påvirke de enkelte distriktene med sine virkemidler, men den meget lineære handlingen krever også at du er inne og påvirker i "sanntid". Døgnet er delt opp i tre deler, hver på åtte timer. Man kan øke hastigheten inntil 5 ganger, men ikke stanse tiden helt, noe som gir et visst tidspress. Et intervall på 8 timer avvikles i løpet av ca. 4 minutter. Ved kritiske diskusjoner eller overtalelser kobles 3D overblikket inn og man skal deretter påvirke utfallet av forhandlingene ved hjelp av en debatt-teknikk som minner mye om et kortspill, hvor de forskjellige metodene og rekkefølgen av disse bestemmes. 3D overblikket preges av både lagging og kjipe kameravinkler. Forøvrig har spillet også noen helt uakseptable loade- og savetider, til tross for at det avvikles på en temmelig fet PC.

Republic er for all del et spennde og temmelig nyskapende spill, men det tiltaler kun spesielt interresserte. Interfacet er komplisert og uvant, og du må regne med å bruke en del tid på sette deg inn i dette. Det finnes greie tutorialer i form av skjermbilder med tekstbeskrivelser av de enkelte funksjonene som man kan bla seg gjennom. Jeg har tilbragt en god del tid med spillet og jeg må inrømme at jeg liker konseptet. Det er ikke hva jeg hadde forventet, men for all del et fett konsept som kanskje hadde passet bedre som brettspill.