Resident Evil: Dead Aim

Resident Evilble først kjent på den litt eldre grå, som et av de skumleste og mest skremmende spill verden hadde sett. Det sjokkerte med sin gode grafikk, sine filmsnutter som både var med skuespillere og CG, dessuten var pusleriene spillet bød på noe av det mest kompliserte konsollen noen gang hadde håndtert. Jo, de fleste av oss husker tilbake til den tiden med et smil om munnen.

I tillegg til at Resident Evil (RE), RE Directors Cut, RE2, RE3 og RE Code Veronica X kom ut på Sonys konsoller, kom også noen versjoner av RE-serien som var GCon-kompitable. Det var lys-pistolspill som gjorde sitt til at man deltok litt mer aktivt enn tidligere. Men disse nye GCon-spillene ble ikke spesielt godt mottatt. Grafikken var nedgradert, spillet ble ensformig og de to usle knappene på GCon45 gav en dårlig bevegelsesmulighet. Spenningen var fraværende, det var også gåtene, pusleriene og nøkkel-letingen. En særdeles strippet versjon av RE, med andre ord. Men så kom RE: Dead Aim. Mine tanker om RE-lyspistolspill skulle til å få en ny vending.

Nyskapende?
Bruce McGivern (som har yrkestittelen: Covert Operator for the Anti-Umbrella Pursuit Investigation Team of the United States Strategic Commander (U.S. STRATCOM)) er hovedpersonen i denne uhyggelige grøsseren av et spill. Denne gangen er det en av Umbrellas egne skip som er blitt utsatt for et terrorangrep utenom det vanlige. Betydelige mengder av T-viruset er stjålet og blitt brukt på skipet. Spillet starter med en CG-film som minner veldig mye om en "Game Over"-scene. Bruce er overmannet av Morpheus, en person man raskt går ut i fra at er «the bad guy». Men en granat blander seg inn i bildet og plutselig er situasjonen en helt annen. Du slipper så vidt unna eksplosjonen og fra det ene helvetet ramler du ned i et annet. Plottet er alt annet enn nyskapende og gang på gang kan man trekke paralleller til andre RE-spill man har spilt.

Gåtene har visst tatt ferie, for dem er det lite av. Den eneste puslingen som er blitt igjen i dette spillet er diverse leting etter nøkler. Man skjønner raskt at RE: Dead Aim fokuserer på action, fart og spenning fremfor dypt plott, vanskelige gåter og langtrukket grøss. Og action får du i enorme mengder, selv om ikke våpnene kommer i 167 forskjellige varianter. De har likevel fått med de viktigste blypumpene: 9mm, magnum, hagle, granatgevær, maskingevær og fremdeles er en del våpen ikke nevnt enda.

Spillet byr på mange nye monstre å ta knekken på, men selvfølgelig også noen kjenninger du husker fra samtlige RE-titler. Zombiene er fortsatt med i spillet (surprise!), og fortsatt er det å komme seg gjennom en åpning i veggen - som gjerne er det som blir igjen etter at du har åpnet eller fjernet en dør - meget vanskelig å koordinere seg gjennom. For å si det slik: Jeg syntes ikke zombiene ble mer truende når de ikke klarte å gå gjennom døra.

At det er en fin dose «BØ»- momenter i spillet ligger i kortene, men mange av disse situasjonene kjenner vi igjen fra tidligere spill i serien. Derfor blir ikke vi RE-veteraner like lett skremt når vi går inn i et rom fullt av lik. Vi vet at de våkner opp, vi vet at dette er en felle; de bare venter på at vi gjør et eller annet. Er det et skummelt monster innestengt et sted vet vi at det slippes ut når vi gjør en spesiell handeling. Det blir litt for typisk RE, og man får følelsen at Capcom ikke har kommet med noe nytt innhold denne gangen. Det er bare kommet i en ny innpakning.

Pent pakket inn
Men det lite negativt å si om innpakningspapiret. Det holder en god standard for oss som liker å skyte på TV'ene våre, uten at TV'en blir hullete og ubrukelig. Det holder også for barka RE-fans, men man vil ikke syntes at dette er en av de beste spillene i seiren.

Vi liker den relativt gode grafikken spillet byr på, selv om vi helst vil se speilbildet vårt i speilene, og kjempegjerne vil kunne ødelegge enda litt mer enn disse avlange tankene med gass. Blodspruten oppetter veggene og på gulvene er et pluss, selv om likene kanskje forsvinner litt i kjappeste laget. Grafikken er muligens en smule mørk, noe som er litt plagsomt, men man overlever. (Det skal jo være skremmende, og hva er vel mer skremmende en noe som plutselig dukker opp fra mørket?)

Det er overraskende lett å kontrollere Bruce og det betyr at man slipper å slite med zombier gnaflende på nakken hele tiden, og man kan faktisk klare å løpe fra monstre hvis man føler seg liten og forsvarsløs. Bossene er det ikke mulig å løpe fra, selv om følelsen av hjelpesløshet skulle dukke opp. Ved hjelp av kontrollene kan du løpe for å komme raskt frem, og gå (snike deg) for å komme stille frem. Det er enklere å overraske motstanderen når du går rolig frem, merkelig nok.

Dessverre kan lyden bli litt ensformig (de samme sukkende og stønnende zombiene hele tiden, relativt lite variasjon i «gå»-lyden, like skudd, mye de samme lydene som før), og musikken kunne vært så mye mer engasjerende og stemningsskapende slik vi kjenner den fra tidligere RE-spill, men den er nesten ikke tilstede.

Enda en ting som trekker ned er den lave lyden på stemmeskuespillet. Det er nesten håpløst å høre hva de sier, dersom du ikke har volumet på bånn gnu eller når det er helt stille i bakgrunnen. Dessuten virker det som om personen som har skrevet undertekstene til spillet har fått feil manus. Alt som blir sagt i spillet er tekstet med andre ord, noe som for meg blir litt forvirrende. Det blir nesten som å prøve å få med seg to samtaler samtidig, og er du noe i nærheten av det surrehuet jeg er, så blir det fort en del samtaler du mister tråden i. Konsentrerer du deg derimot, har du sikkert en større sjans til å fange opp det som blir sagt enn det jeg har.

Dette er allikevel ikke et dårlig spill. Hvor bra spillet er avhenger mye av hva du sammenligner det med. Sammenligner du det med de tidligere RE-spillene, så er ikke dette et mesterkapittel i serien. Men dersom du sammenligner dette spillet med de siste GCon-spillene som er kommet ut, vil du komme frem til at spillet byr på masse skyting, masse spenning og faktisk et par overraskelser. Og skyter du virkelig bra, så er det bonuser ute å vanker for deg som liker å spille spillet om igjen.

PS!
Spillet er ikke designet for 16:9-tver, det har heller ikke Pro Logic Surround som noen av de andre spillene er utstyrt med. Har du en TV fra Sony (med med flatskjerm, 100 Hz, Trinitron bilderør) så må du teste Gcon2-kontrollen før du kjøper den. Jeg fikk den nemlig ikke til å fungere på min tv.