Resident Evil: Revelations

Når vannstanden stiger i det lille, trange maskinrommet kan jeg kjenne hårene i nakken reise seg. Jeg befinner meg på et forlatt luksuscruiseskip et eller annet sted i Middelhavet. Jeg er alvorlig skadet, og våpnene mine vil slutte å fungere hvis jeg forlater luftlomma til fordel for det kalde vannet. Men hvis jeg vil finne en vei ut, så har jeg ikke noe annet valg. Samtidig som jeg kjenner at luften er iferd med å ta slutt, ser jeg en skikkelse i mørket. En skummel skygge kommer mot meg i stor hastighet.

Jeg ønsker panikken velkommen, for den har også med seg en herlig nostalgi. Jeg har ikke følt meg så hjelpeløs i et Resident Evil-spill på veldig, veldig lenge. Det er nydelig. Da Resident Evil: Revelations ble sluppet til Nintendo 3DS, var det mange fans som ble begeistret av akkurat den samme årsaken. Den spennende konspirasjonsteorien med terrorister og korrupte politikere viste seg å være det beste innslaget i serien siden Resident Evil 4.

Nå får også PC- og konsolleiere mulighet til å oppleve Jill Valentine og Chris Redfields handlinger som leder opp til hendelsene i Resident Evil 5. Denne gangen i høy oppløsning, og med noe nytt innhold.

Det hele starter når Jill og hennes nye partner, Parker går ombord i spøkelsesskipet Queen Zenobia. De er på leting etter Chris, men det tar ikke lang tid før det hele viser seg å være en felle. Det er terroristorganisasjonen Veltro som står bak, og målet deres er å ta hevn på hele menneskeheten.

Dette er likevel bare startskuddet for et mye større mysterium med mange perspektiver, og det leder til en del interessante vendinger i historien. Dessverre er ikke fortellerteknikken helt problemfri.

Resident Evil: Revelations liker nemlig å hoppe frem og tilbake mellom seks forskjellige hovedpersoner, men det er aldri spesielt godt regissert. Som regel fører det til forvirring, og hver gang de prøver seg på noe poetisk eller dypt så faller det gjennom.

Den evige byttingen mellom figurene byr i det minste på stor miljøvariasjon. Store deler av eventyret utspiller seg ombord på Queen Zenobia, hvor Jill løper rundt og løser gåter og dreper monstre, men i tillegg får vi også bekjempe ondskapen i et finsk vinterlandskap. Via tilbakeblikk får vi også se Veltros tidligere terrorhandlinger.

De forskjellige miljøene byr også på ulik spillmekanikk. I rollen som Jill Valentine må man håndtere lite ammunisjon og helseproblemer, mens de andre figurene har tilgang på større våpen. Disse mer actionorienterte sekvensene fungerer slik serien har vært de siste årene, etter at Resident Evil tok et stort skritt bort fra skrekksjangeren.

Resident Evil: Revelations støtter seg dessuten veldig mye på klassisk skvetteskrekk. Det vil si at stemningen er skummel, og plutselig blir du angrepet av en fiende som lå gjemt bak en dør eller en ventilasjonssjakt. Det kan godt anses som en billig løsning, men Queen Zenobias skitne vegger og bloddekkede gulv får meg til å sitte helt ytterst på setet fra start til slutt.

Derfor er det ikke noe spørsmål engang hvorvidt spillopplevelsen er bedre konsoll og PC enn på 3DS. Denne HD-konverteringen gjør nesten alt riktig med forbedrede teksturer, figurmodeller og lydbilde. Likevel merker jeg at dette har vært et bærbart spill, ettersom det hele tiden dukker opp en ny lasteskjerm og lyssettingen er slapp. Det er uansett ikke noe man tenker over når man blir jaget av et ekkelt sjømonster og man er iferd med å gå tom for ammunisjon. Da er det kun den deilige panikken man legger merke til. Heldigvis er siktet og skytingen mye mer presis, men det sier mer om Nintendo 3DS enn om spillet i seg selv.

Spillets Raid Mode er også tilbake, og den er bedre enn noensinne. Her skal man kaste seg ut i de forskjellige brettene fra historiedelen og forsøke å beseire alle fiendene på kortest mulig tid. Dette gir deg erfaringspoeng som igjen åpner nye, vanskeligere brett og penger man kan bruke til å skaffe nye våpen, oppgraderinger og antrekk. Til slutt føler man seg som en ustoppelig superhelt. Det er fortsatt en ganske underutviklet spillmodus som fort blir ensformig, men det er i hvert fall mer underholdende en Mercenaries Mode fra tidligere Resident Evil-spill.

Til tross for at Resident Evil: Revelations ble utviklet til håndholdt konsoll, er det fortsatt det beste spillet i Capcoms skrekkserie siden del 4. Nå har det i tillegg blitt bedre takket være penere grafikk og bedre kontroll, så det er absolutt verdt å spille.