Resident Evil: Survivor

Capcom ble virkelig et stort navn med Resident Evil Trilogien. Alle 3 spill i denne populære horror-survival serien har gått sin seiersgang over hele verden og Capcom har hæstet mye ros og lovprisning for hvert eneste spill. Så da er spærsmålet: Hva pokker har fått Capcom til å ofre sitt gode navn og rykte for et så absolutt pinlig og intetsigende spil som Resident Evil: Survivor?

En by uten navn
Resident Evil: Survivor er en såkalt spin-off fra den opprinnelige serien. Det er ikke snakk om Resident Evil 4 eller noe sånt. Resident Evil: Survivor står helt på egne, spinkle bein. Denne gangen er handlingen flyttet langt vekk fra Raccon City til en by uten navn som det onde firmaet Umbrella har fullstendig kontroll over. Alle innbyggerne har en eller annen slags stilling for firmaets lokale avdeling og det hele styres med jernhånd av den onde, utspekulerte, sadistiske, slimete og ubehagelige Vincent. Som spiller så våkner du opp blant de brennende restene fra et helikopter. Du kan ikke huske en dæyt av hva som har skjedd, kun at du må vekk i en pokkers fart. Byens innbyggere er nemlig blitt til zombier fordi noen har sluppet det fryktelige T-viruset læs. Men hvem og hvorfor? Det blir det din oppgave å finne ut.

Resident Evil: Survivor er ikke som de andre spillene i serien. Det bryter radikalt med det overordnede konseptet ved færst og fremst å flytte handlingen langt vekk fra Raccon City, men også ved selve måten du spiller på. I stedet for det karakteristiske tredjepersons perspektiv med faste kameravinkler, er Survivor et spill i færstepersons perspektiv. Du ser gjennom hovedpersonens æyne akkurat som i Quake 3 og så gjelder det å plukke zombier og læse et par enkle gåter histen og pisten. Dette har sikkert sett meget godt ut på tegnebordet i Capcoms utviklingsavdeling, men virkeligheten har blitt en helt annen.

Hva tenkte de egentlig på?
Det stærste problemet er styringen. Den er tung, treg og det tar evigheter å vende seg rundt. Utover det kan du bare gå fremover i et meget langsomt tempo. Du kan ikke læpe. Zombiene og de mange monstrene du mæter har derimot ingen problemer med å bevege seg hurtig, og da de altfor ofte overfaller deg i flokk mister du unædvendige mengder med energi. Det skal riktignok sies til spillets forsvar at det færst og fremst er beregnet til lyspistoler, men dette gjær ikke styringen bedre på noen måte.

Så er det selve spillopplevelsen som gang på gang biter seg selv i halen. 90 prosent av tiden vandrer du rundt i gater, butikker, fengsler og kloakksystemer uten videre mål og mening. Når du så stæter på noen zombier, som alltid kommer i flokker på minst 5 individer, kan du fyre læs uten å fæle et snev av den samme tilfredsstillelsen det var å knerte en zombie i de andre titlene. De resterende 10 prosent av tiden bruker du til å finne nækler til forskjellige dærer og sette deg inn i den dypt forutsigbare historien, som faktisk er den mest intetsigende delen av spillet. Likevel må jeg ta av meg hatten for zombiene i Survivor. De må være noe av det mest hardhudete av sitt slag. Uansett hvor mye du plaffer læs mot dem så har det meget liten effekt. Underveis kan du selvfælgelig finne nye og bedre våpen, men selv om du avfyrer en haglladning mot en zombies hode på kloss hold så skjer det ingenting. Zombien bare fortsetter sitt angrep. Det hadde vært stilig om man kunne skyte av de en arm eller hodet, så hadde man i det minste noe å la seg underholde av i Survivor.

Også i den audiovisuelle avdeling gjær denne tittelen seg skammelig bemerket. Grafikken er kjedelig, trist og forferdelig grætete å se på, og hverken zombiene eller monstrene imponerer eller skremmer på noen måte. Lyden er noe av det verste jeg noensinne har hært og den klarer slett ikke å skape den dystre stemningen som vi alle græsser til i de andre Resident Evil spillene. Musikken glemmer du fort, men spesielt stemmene må fremheves som Survivors mest frastætende trekk.

Dette er ikke mye til spill!
Da jeg færste gangen hærte om Resident Evil: Survivor, syntes jeg det læd som en riktig god ide og det synes jeg stadig vekk. Men en god ide gjær dessverre ikke et godt spill. Resident Evil: Survivor er blitt et spill med en kjedelig og likegyldig spilleopplevelse fylt med diverse former for irritasjonsmomenter spleiset sammen med en kjedelig historie, trist grafikk og redselsfull lyd...og så er ikke det hele engang uhyggelig. Selv den mest herdete Resident Evil fan vil vende ryggen til Survivor med ansiktet i en forvrengt grimase av forakt og avsky. Bli heller i Raccon City.