Resident Evil: Umbrella Chronicles

En eneste tanke falt ned i hodet mitt når jeg satt på Umbrella Chronicles første gang."Fyttikatta. Dette ser helt forferdelig ut." Det gjør det. Jeg har jo akkurat spilt gjennom Super Mario Galaxy, en oppvisning i nydelig gamedesign. Så får jeg servert dette her. En klumpete suppe av lavoppløste teksturer og utilstrekkelig fargepallett. Jeg blir irritert, rett og slett. Dårlig utgangspunkt for å anmelde et spill.

Dette er et helt ordinært lys-pistol-spill, og spilles på akkurat samme måte som Virtua Cop, Time Crisis og House of the Dead (som for øvrig i ferd med å bli ett Wii-spill. The House of the Dead 2 & 3 Return finner du i butikkhyllene i andre kvartal 2008). Karakteren din går på skinner, og du skal sikte på skjermen med Wii-moten og skyte det aller meste som rører seg. I ekte Resident Evil-ånd kan du også plukke opp kjente våpen som hagle og Uzi, og skulle du bli skadd, ligger det også herbs og first aid spray rundt om i kriker og kroker.

Spillet er delt opp i ulike kapitler, og fungerer som en slags bro mellom alle Resident Evil spill. Er du fan, vil du med andre ord kjenne deg igjen hele veien. Både på det gamle toget med Rebecca og Billy fra Residen Evil 0, i det gamle herskapshuset ute i skogen sammen med Chris og Jill fra det første spillet i serien, og så videre. Er du imidlertid ikke vel befart i denne serien, blir dette bare et virrvarr av historier, fragmentariske sidespor og digresjoner. Men nå skal jo ikke akkurat denne sjangeren skryte på seg de beste storyforfatterne i spillhistorien, så du kommer nok ikke til å merke særlig forskjell uansett...

Dette er arcade fra ende til annen. Etter hvert brett oppsummeres din prestasjon, og du får en karakter. Dermed ligger alt klart for å konkurrere med en kompis, eller bare finne frem til tvangstankene om at du må få best karakter på alle brett. Du kan også hooke opp en ekstra Wii-kontroll, og dra på zombiejakt sammen med kjæresten din - om du er så heldig å har en kjæreste som liker knuste zombieskaller og rykende hjernemasse...

Elendig B-film-stemmeskuespill er blitt et varemerke for Resident Evil-serien, og Umbrella Chronicles følger solid opp. Cheesy onelinere og overdramatiske dialoger kommer som knokler på en snor. Og karakterene kan gjerne ha en trist dialog om en nylig avdødd kamerat, samtidig som de skyter hodene av menneskesultne zombier. Det er med andre ord ikke så lett å ta dem seriøst hele tiden.

Som seg hør og bør i et rent arcadespill, avsluttes hvert brett med en bosskamp. Disse er ofte svært lite kreative. Poenget er bare å skyte så mye som mulig på dens svake punkt, helt til helsemåleren når null. Med jevne mellomrom må du gjøre en dodge-manøver for å slippe unna angrep. Disse fiendene har et angrepsmønster det er svært lett å identifisere, så det føles egentlig bare mekanisk og uinspirerende å kjempe mot enorme skorpioner, forvokste slanger og andre monstrositeter.

Wii-kontrollen er jo praktisk talt laget for denne typen skytespill. Peke på skjermen og skyte. Enkelt og selvsagt. Med en liten flikk på kontrollen, lader du gønnern, og med en større veiv, så trekker du frem kniven. Siktingen føles imidlertid litt for upresis. Et rent hodeskudd er ikke lenger det samme som knust kranie og en sikker død. Neida, en skrått med råttent kjøtt kan fortsatt vagge stønnende mot deg etter tre-fire klokkerene treff i skallen. Man må nemlig lete etter et svakt punkt på de ulike fiendene, og skyte dem der. Dette punktet er altfor lite og vanskelig å treffe, og man rekker uansett ikke lete dem frem hele tiden, når det kommer ti zombier løpende mot deg fra tre ulike kanter.

Det er helt klart hardwaremessige begrensninger i Wii'en, men man må kunne forvente PS2-nivå i det minste. Og se på Black og God of War for eksempel. To glittrende eksempel på at mangelfull hardware kan levere top notch grafiske opplevelser. Dette er langt under hva jeg akter å godta av et nytt spill i 2007. Milevis under. Resident Evil 4 så nydelig ut til Gamecube - hvorfor ikke bruke den samme grafikkmotoren? Det forundrer og irriterer meg.

Jeg digger lys-pistol-spill, og skal innrømme at jeg er ekstremt tilgivende på grafiske og storymessige mangler, så lenge jeg har det gøy mens jeg spiller. Men her blir det rett og slett for mye å svelge, selv for meg.