Rhodan: Myth of the Illochim

Det er noen blant oss som ikke tror at mennesket satte sin fot på månen første gang for over 30 år siden. Året var 1969 og videoopptaket av Aldrin og Armstrongs første svevende steg gikk verden rundt. Hva om mennesket aldri satte sin fot på månen den dagen, eller hva om det gjorde det, men at det som skjedde var noe helt annet enn det vi fikk se her nede fra? Og hva om vi ikke hadde vært alene der oppe? Konspirasjonsteorier går det 14 på dusinet av. Mange av oss ønsker å tro at vi vet noe ingen andre vet. Men få leker med tanken om hva som kunne ha skjedd hvis det som skjedde faktisk ikke hadde skjedd. Det nye året er 1971. Stjerneskipet Stardust med Perry Rhodan og mannskap er det første i historien som lander på månen. Det første møtet mellom jordisk og utenomjordisk finner sted og mennesket får tilgang på en tidligere ukjent teknologi som muliggjør relativ udødelighet.

I over 2000 separate installasjoner av sci-fi serien Perry Rhodan har verden siden 1961 blitt introdusert for de tyske serieskaperne Scheer og Darlton's tolkning av nettopp hva som kunne skjedd hvis den første månelandingen hadde hatt et helt annet forløp enn det vi alle kjenner til. Som følge av ny teknologi og kontakt mellom ulike raser er Melkeveien i år 4934 blitt et sted preget av intergalaktisk konflikt. Som relativ udødelig (beskyttet mot aldring) og hersker av Terra befinner du deg midt i et angrep på Terras hovedbase der du har fått streng beskjed om og ikke forlate basen før ytterligere informasjon foreligger.

Mondra Diamond, tidligere sirkusartist (!) og mor til Perry Rhodans eneste sønn har forsvunnet som følge av angrepet. Utfordringen som spilleren blir presentert for er å forsøke å forlate basen og å finne ut hva som har skjedd med Mondra. For å oppnå dette er det en rekke oppgaver som må løses i kjent pek-og-klikk stil, vel hjulpet av en områdeskanner som viser alle interagerbare objekter i nåværende scenario.

Historien som blir presentert i spillet er overraskende lite involverende og har en svært tungrodd presentasjonsform. Skuffende med tanke på at universet og materialet som den aktuelle historien utspiller seg i virkelig skulle gitt mulighet til å presentere et interessant narrativ. Alle oppgaver må i tillegg gjøres i nøyaktig den rekkefølgen som utvikleren har sett for seg. Hvis du skulle komme til å gjøre det på andre måter krever spillet faktisk at du besøker visse områder uten å interagere med noe, kun for å gå tilbake til forrige punkt og se at neste hendelse blir aktivert noe som ikke bør kjennetegne eventyrspill anno 2008.

Perry Rhodans grafikk og lyd er det derimot ingenting å si på og framstår som spillets definitive styrke. Verdenen du blir presentert for er perfekt tegnet opp og lydsiden bidrar ytterligere til at opplevelsen av "det alternative hendelsesforløpet" virker autentisk og svært involverende. Med litt mer vekt på gjennomføringaspektet hadde Perry Rhodan - Myth of the Illochim nådd mye høyere opp enn det som blir tilfellet når frustrasjonen til tider blir større enn spillergleden.