Ridge Racer 2

På papiret er Ridge Racer 2 en ganske het tittel til PSP. Det første spillet var kanskje det beste og flotteste spillet til maskinen ved release, og det kjørte fra alle andre releasetitler uten problemer. Det var det vi snakket om. Bekymringsløs og kompromissløs spilleglede. Lovordene haglet tett fra en samlet spillpresse, og PSP var vår nye favorittdings.

I etterpåklokskapens navn kan vi kanskje være enige om at maskinen i seg selv skal ha litt av æren for all rosen. PSPen var helt ny. Den var sexy, og den var kraftfull. Et lite smykke. Håndholdt grafikk vi aldri hadde sett maken til. Nå, ett år senere, har begeistringen rundt PSP lagt seg. Stormen har blåst bort. Ganske langt bort også. Den bærbare doningen som skulle ta innersvingen på det håndholdte markedet, har kjørt ned en blindvei. De tunge, eksklusive spillene har latt vente på seg, og ett år etter launch kan vi telle stortitlene på én hånd.

Den 17. juli publiserer nettstedet Gamesworld Network en artikkel som heter R.I.P. PSP. Nå er det kanskje litt vel dramatisk å erklære PSP for død helt enda. Det er noen lovende spill i horisonten som har potensial, men det gjenstår jo å se om de kan gjøre noe fra eller til. Er Ridge Racer 2 begynnelsen på en stor spillhøst, eller er det begynnelsen på slutten?

Etter jeg hadde spilt Ridge Racer 2 i to timer kunne jeg ikke se én forskjell. Menyene er like, kontrollen er lik, banene er like, bilene er like, og det er akkurat den samme masete technoen som jager deg fra start til slutt. Og det er jo ganske skuffende. Namco Bandai sier at dette spillet er tre ganger større enn originalen, men jeg merker rett og slett ikke den store forskjellen. Men noe nytt er det. Et par nye moduser, banene er enda flere enn sist, og garasjen er bygd ut. De nye modusene er Arcade, Duel og Survival, men de gjør ikke noen virkelig stor forskjell de heller. Det er jo flat pedal og førstemann til mål uansett.

Jeg føler at jeg kritiserer en Maiden-plate for å være litt for 80-talls. Det hadde jo vært litt skivebom. Men hadde 9 av 10 låter vært akkurat de samme som på forrige album, så hadde man reagert. Og det føler jeg er tilfellet her. De endringene som er gjort er ikke store nok.

Men det er fortsatt like crazy å slenge seg ut i en sykt bred sladd i 300 km/t, og det er fortsatt like smertelig irriterende å bumbe borti støtfangeren til bilen foran. Kontrollen er stadig like presis, og grafikken er like imponerende. Isolert sett er dette et helt brillefint bærbart bilspill. Så hvordan blir det rettferdig å sette karakter på dette? Det er jo bra? Problemet er at jeg har spilt nøyaktig det samme spillet for et år siden.

På en annen side, det var jo ikke alle som spilte dette for et år siden. Ridge Racer er absolutt et av de beste spillene til PSP, så sånn sett er det verdt å få med seg. Om du ennå ikke har cruiset rundt på bulevardene Namco Bandai har malt opp, er dette et solid kjøp. Poenget er at alt det som er nytt, kunne vært gitt ut som gratisoppdateringer via internett. For det gjør såpass lite med spillet at det er rett og slett ikke er verdt en ny utgivelse. Dette er snarere Ridge Racer 1.1.

Er dette begynnelsen på den store oppturen eller den store nedturen? Jeg er i alle fall ikke imponert, for å si det sånn.