Rise to Honour

Rise to Honour er spillversjonen av Hong Kongs actionfilm genre. Med Jet Li i hovedrollen skal nå alle barrierer mellom den ekte fightingen og spillfightingen vekk. Med god hjelp av motion capture teknologi har han nå gått sammen med SCEI (Sony Computer Entertainment Industry) for å forsøke å skape en liten bit ekte kung fu magi til den gode gamle PS2 konsollen.

For å gi spillet en riktig ramme, har man selvsagt valgt å starte i Hong Kongs mørke bakgater. For det hele må jo starte i Hong Kong. Et kung fu-spill er ikke et kung fu-spill hvis det starter i Paris! Som undercover politimann og livvakten til Hong Kongs mafiaboss finner vi Kit Yun (Jet Li), som havner midt oppi en blodig krig hvor han selv er et av målene, når mafiabossen blir myrdet. Mafiabossens siste ønske krever at Kit må forlate Hong Kong for å finne hans datter i San Francisco. Dette medfører å forlate jobben som politimann, for å reise ut på et oppdrag som skal vise seg å koste mer enn bare flybilletten.

Rise to Honour er et actionfylt og tidvis underholdende spill. Og hvis man ser godt etter har Sony gjemt unna litt humor her og der også. Men det mangler fortsatt en god del for å nå helt opp blant de beste spillene innen samme genre. Gameplayet er enkelt nok, med en klar hovedtyngde på den litt råe kung fu slossingen. Uansett hvor langt man kommer i spillet forandrer dette seg aldri. Heldigvis har SCEI gjort kontrollene enkle og lett håndterlige, så man fort lærer seg å mestre angrep, blokkering og motangrep. Noen ganger får man riktignok lov til å skyte litt, men man får på ingen måte kontrollere dette selv. Skytevåpen blir plukket opp der de er nødvendige, og lagt fra seg så snart faren er over. Men det betyr ikke at man kun har armer og bein å forholde seg til. Nei da, her kan man ta i bruk det man finner rundt seg. Fra stoler og søppelkasser til kjøttprodukter, alt etter hvor slosskampen finner sted. Du kan også benytte hjelpemidler som vegger til å gi deg ekstra fraspark. Med andre ord spiller omgivelsene en viktig rolle i mange slosskamper. Dessuten har man satt opp spillet etter den "gamle" metoden hvor man møter en boss i ny og ne. Dette konseptet blir aldri oppbrukt. Og når man i tillegg får anledning til å sloss sammen med mafiabossens datter begynner det helt klart å ligne noe her.

Via motion capture teknologi skal Rise to Honour bringe et helt nytt nivå av fightingrealisme til spillverdenen. Og det er helt tydelig at det Kit Yun presterer på skjermen ikke er noen vilkårlige serier slag og spark. Man har sendt Jet Li gjennom kopimaskinen for å skape den realismen spillet trengte. Men ser man bort fra selve kung fu-delen, mangler spillet realisme så det holder! Man kan skyte så mange ganger man vil uten at pistolene må lades, og det er ingen tegn til at politiet bryr seg om større skuddvekslinger i boligstrøk og det er slett ikke umulig for Kit å hoppe over en kjørende lastebil.

Grafikken fungerer greit, men er ikke noe å skryte av. Et typisk "midt på treet" spill grafikkmessig. Sett bort fra at man lett kan se at Jet Li var modellen da hovedpersonen ble født, blir resten av spillet anonymt og til tider trist og kjedelig. Det samme gjelder for kameravinkelen, som spilleren ikke har noen kontroll over. Den gjør stort sett som den selv vil og er ganske upraktisk til tider. Noen ganger er dette rett og slett skikkelig irriterende. Men heldigvis er heller ikke alt med kameraet bare sorg og elendighet. Det er slett ikke verst å få se de beste delene av en slosskamp i sakte film. Du trekker litt ekstra på smilebåndet når du setter inn en skikkelig kung fu-combo og det hele avsluttes med en knockout i sakte film.

Men dessverre klarer ikke Jet Li å overbevise helt i sin første opptreden som spillhelt. Rise to Honour klarer ikke å skille seg ut fra mengden i særlig grad, og det kan virke som målet om å gi gamerne en mest mulig virkelighetstro kung fu å leke seg med har tatt fokus vekk fra det som er viktigst av alt - Å gi oss et fengende og underholdende gameplay. Det er ikke dermed sagt at spillet ikke er kult, det er bare det at i sammenligning med andre innen samme genre, (og det er jo ærlig talt disse vi må sammenligne med), greier ikke Rise to Honour å imponere særlig.