Da Jonas - som skrev en anmeldelse av Robocops tidligere eskapader - og jeg diskuterte Robocop: Rogue City, var vi begge enige om at stemningen på mange måter var fanget perfekt. Man kan sammenligne med Indiana Jones and the Great Circle fra i fjor, der følelsen som helhet var bedre enn selve spillet. For i både Robocop og Indys eventyr fanges sjarmen fra filmene - ofte i flere deler ganske glimrende. Men samtidig trekkes den litt ned av spillmekanikk som ikke fungerer helt tilfredsstillende. Men nettopp fordi atmosfæren er så tro mot sitt forbilde og til tider så suveren, blir det morsomt å oppleve til tross for sine mangler når det gjelder spilldesignet.
Nå, drøyt halvannet år etter Robocops siste eventyr, kommer en fortsettelse som i utviklingen startet som en DLC, men som i stedet vokste til å bli et eget spill. Et "stand alone" med kortere spilletid og lavere prislapp, men som ikke krever at grunnspillet er kjøpt og kjørt.
Du får spille som Murphy før han ble Robocop, og sekvensen byr på en kjærkommen variasjon når det gjelder miljø.
Politistasjonen, som fungerte som et knutepunkt i Robocop: Rogue City, har blitt angrepet, og når Robocop etterforsker det, finner han mange døde politibetjenter. Stasjonen ligger stort sett i ruiner, og det blir selvfølgelig blikkmannens jobb å finne ut hvem som står bak det grusomme angrepet. Han blir pekt i retning av en høy bygning kalt OmniTower, der oppgaven hans er å komme seg raskt til topps i det høye tårnet. Deretter følger en åtte timer lang slaktefest som i hovedsak konsentrerer seg om den rå actionen vi også fikk mye av i Rogue City.
Det finnes fortsatt noen enklere elementer av gåter og detektivarbeid, men fokuset denne gangen ligger på færre rolige øyeblikk og mer på å skyte seg gjennom. Unfinished Business beholder det samme ferdighetstreet og mye annet fra selve hovedspillet, så det er ingen radikale endringer her. Vi finner flere elementer som å bryte ned dører, bevis som ligger rundt omkring og gir erfaringspoeng, ting som kan kastes og ting som eksploderer. Hvis du har spilt Rogue City, er det ikke noe som direkte overrasker deg når det gjelder gameplay, ganske enkelt. Det er hovedsakelig nye typer fiender du får i fanget, og som sagt er det et uendelig fokus på å skyte hundrevis av skurker.
Det er som et litt langsommere Call of Duty. Hvor Robocops stive bevegelsesmønster ikke tillater ham å skynde seg fremover eller kaste seg jevnt i dekning. Her gjelder det å rydde korridor etter korridor, rom etter rom for masse avskum. All action er like rå som forrige gang - det er til og med en ny type "take downs" der Robocop kan bruke omgivelsene til å ødelegge trusler på kreative måter. Det er også noen nye våpen og noen spillsekvenser som byr på overraskelser. Noen av disse nye fiendene tåler også mye mer juling, så selv om våpnene dine kan skyte enklere fiender til en blodig masse, er det noen som krever at du tømmer flere magasiner i dem. Jeg opplevde at jeg måtte bruke evnene til å bremse tiden eller blinde fiendene betydelig mer i dette enn jeg gjorde i Rogue City. Nettopp fordi det rett og slett er mer og tøffere motstand å skyte på.
Selv om Robocops trofaste Auto-9 brukes for det meste, er det mulig å plukke opp mange andre våpen.
Vi får også øyeblikk der du får spille som Alex Murphy. Mannen som senere ble Robocop, og selv om det for det meste er action der også, er det likevel morsomt med litt variasjon. Noen sekvenser er også høyoktane på den helt riktige måten, og selv om det er mange tusen kuler som skal avfyres, er det også noen roligere sekvenser der du møter andre karakterer og kan utføre sideoppdrag. Hvis du vil gjøre disse, foregår de innenfor soner som Robocops videre ferd så låses ut fra disse.
Spesielt sekvensen før Murphy ble blikkpolitimann byr også på litt kjærkomment lys utendørs. Siden OmniTower fort blir ganske monotont i sin utforming, merket jeg i ettertid hvor godt det var å oppleve litt grønt og dagslys. Det finnes riktignok noen miljøer i tårnet som bidrar til opplevelsen, men i lange perioder blir det mye av det samme.
Som helhet er dette egentlig ikke en mye dårligere opplevelse enn Rogue City var. All den rå actionen er der fortsatt, og den er også skrudd opp et hakk, konseptet er stort sett det samme, og det er kanskje der hovedproblemet ligger. For stedet der det hele foregår byr på endeløse korridorer og miljøer som etter noen timer blir altfor like. Hadde det vært en DLC, hadde det sikkert vært mulig å forkorte og fokusere opplevelsen. Nå blir det litt for langtrukkent og repetitivt. Jeg må imidlertid innrømme at det fortsatt er veldig underholdende å spille som en pansret plateelver og bare ta seg gjennom. Siden spillets handling fungerer godt, er det morsomt.
Omgivelsene er til tider virkelig vakre.
Det visuelle er noen steder veldig fint. Riktignok er miljøene denne gangen mye mer monotone enn de er i Robocop: Rogue City, men både detaljrikdommen og teknologien er imponerende. Det blir litt Unreal Engine-ufantasifullt til tider med en ganske plastisk overflate, men mange områder er veldig fine. Det lider imidlertid av ett stort problem, og det er at det av og til har en tendens til å hakke i et brøkdels sekund. Når du utfører en take down, gjøres det som en liten sekvens, og her blir problemet ofte altfor tydelig. Spillet fryser og en svart boks kan vises i et kort sekund. Disse frysingene forekommer ofte i andre tilfeller også. Det kan imidlertid være lengre sekvenser hvor spillet går helt fint, for så å komme partier hvor det hakker hyppigere. Det er rett og slett litt ujevnt i kantene, og var mer merkbart i enkelte sekvenser hvor det kunne være direkte forstyrrende. Da kunne jeg kjøre på i en times tid uten at det skjedde i det hele tatt.
I sin rotete ferd opp til toppetasjen i tårnet lykkes Robocop: Rogue City - Unfinished Business ofte godt med det som kanskje var det viktigste med Robocop: Rogue City. Den fanger, nok en gang, stemningen på en fantastisk måte. Stedvis er det veldig stilig, stemmeskuespillet er bra, og selv om du er en blikkenslager som tåler mye juling, er det nok av tøffe trusler til at det stedvis blir litt utfordrende.
Det har noen irriterende ytelsesproblemer, og fordi det mangler friheten til å patruljere i Detroits gater eller returnere til politistasjonen mellom oppdragene - slik det var i hovedspillet - blir det også mye mer monotont. All handlingen er imidlertid veldig underholdende, nok en gang, men det er øyeblikk der du føler at det blir litt for strømlinjeformet og enkelt til å miste noe av underholdningsverdien som var der forrige gang. Det hadde også vært fint om det ble introdusert et eller annet nytt element blant ferdighetene eller detektivarbeidet, for eksempel. Noe som gjorde at det føltes litt mer som et nytt spill enn bare å være en slags "DLC/oppfølger"-miks. Det er som om det er like morsomt, men bare litt verre. Men du føler deg fortsatt som Robocop igjen. Og det er uansett det viktigste.