Saint's Row

Om etterligning er den ypperste form for ros burde Rockstar virkelig si seg fornøyde. Saint’s Row-utvikler Volition har nemlig studert Grand Theft Auto 3 ned til hver minste pixel, og laget en uvanlig skamløs kopi. Fantasiløst, kan man si, men ærlig talt tror vi ikke det finnes noen som ikke vil ha et Grand Theft Auto til Xbox 360. Dessuten har Volition hørt på kritikken som tross alt ble rettet mot Rockstars gangsterepos og laget en skikkelig fet multiplayerstøtte.

I Saint’s Row ikler du deg rollen som jypling midt i et voldsomt gangsteroppgjør. Det blir startskuddet for en karriere innen den tross alt ganske snille gjengen 3rd Street Saints. Spillet kretser nemlig rundt gjengkriger, og finner du frem kartet over byen Stilwater ser du tydelig hvilke kvartaler som regjeres av de forskjellige gjengene. Målet er naturligvis at du og kompisene dine på sikt får full kontroll overalt, og ettersom dere i bunn og grunn er koselige karer vil jo det bare være til alles beste.

Akkurat som i Grand Theft Auto har man fra første sekund i spillet en enorm frihet. På kartet ditt finnes et femtitalls ulike markerte oppdrag og butikker som bare venter på å bli utforsket. Ettersom man utfører oppdrag, fylles kartet opp med flere. Slik vil det hele tiden virke som om oppdragene aldri slutter, og utforskningslysten blir hele tiden tilfredsstilt. En annen lekker detalj er også at spillet har hele fire ulike hovedhistorier å spille gjennom, og det er naturligvis fritt valg om du vil følge bare noen av dem, eller fullføre alle sammen. De er bare løst sammenvevde og det er virkelig et friskt spillgrep å la deg som spiller velge hva Saint’s Row skal handle om.

Hele spillet gjennomsyres av utviklernes ønske om å lage en skikkelig gettofølelse. Det påvirker både dialogen og hele følelsen av spillet. Alle figurene kaster rundt seg med slang fra typiske 90-tallsfilmer om det harde livet i den amerikanske underklassen. Oppdragene man gjør dreier seg om å stjele fete biler for så å pimpe dem opp, kapre lastebiler som smugler dop - eller hvorfor ikke skysse rundt på prostituerte i baksetet av en limousin mens de betjener sine steinrike kunder. Jeg er fullt klar over det faktum at mange kommer til å synes hele greia er direkte dustete, og omtrent like ekte som da regissøren Erik Poppe prøvde å lage norsk ungdoms-action med filmen Schpaaa. Personlig tar jeg det med ro og mener Volition tydeligvis har overdrevet hele greia med et stort glis om munnen og glimt i øyet.

Ellers er det meste som sagt nesten uforskammet plagiering av Grand Theft Auto 3. Alt fra animasjonene til spillkontroll og utseende på menyene er som en blåkopi. Det kan man synes hva man vil om, men gjør samtidig at man meget fort kommer inn i spillsystemet. Takket være den ekstra kraften i Xbox 360 har Volition dessuten krydret spillbarheten med en ordentlig fysikkmotor, helt lastefrie omgivelser og en merkbart hvassere spillkontroll.

Like imponert er jeg derimot ikke over det grafiske. Ja visst, spillet ser mye bedre ut i bevegelse enn på bildene, men det sier ikke så mye. Volition har ganske enkelt vært fornøyde med å overgå Playstation 2-versjonen av Grand Theft Auto, klemt inn høyoppløselig grafikk og syntes det var nok. Det gjør at spillet har et utseende som sannsynligvis vil skremme bort potensielle kjøpere.

Som et meget velkomment kompliment til selve eventyret finnes flerspillermodusen. Her finner du for eksempel en spillmodus kalt Protect the Pimp, der en person på det ene laget brukes som hallik. Deretter gjelder det for medspillerne å eskortere ham til et gitt mål mens det andre laget skal prøve å drepe ham. Regn med harde dueller og mange lumske bakhold. Volition har lykkes med å skape totalt fire underholdende spillmodi der Gangsta Brawl kjapt ble min favoritt. Egentlig er det ikke stort annet enn en deathmatch for opptil tolv personer, men nå slåss man i en storby med vanlige våpen og mengder av fete kjøretøy. Det finnes folk over alt, og er man ikke med på notene blir man kjapt sønderskutt i en uventet drive-by. Og for å spinne videre på hele gettogreia finnes det ingen normal ranking for å indikere hvor langt man har kommet - man får i stedet utruste figuren sin med det lekreste bling-blinget. Ser du noen med enorme ringer verdt brutto-nasjonalproduktet til en halvstor nasjon, vet du altså at du har med en skikkelig versting å gjøre.

Jeg er ærlig talt ikke særlig negativ til denne fullstendig usjenerte Grand Theft Auto-kopien, til tross for den litt uoriginale gettostilen og den primitive grafikken. Selv om jeg vet at Rockstar på alle områder vil gjøre det bedre neste år, er det flott å være gangster med friheten til å herje i en storby igjen. Og man bør ikke gjøre annet enn å gi Volition kred for at de faktisk lykkes med å skape interessant flerspiller-underholdning. Saint’s Row er forretten før Grand Theft Auto 4, men det er en uventet velsmakende sådan, og det holder faktisk lenge.