Serious Sam

Færste gang jeg stiftet bekjendtskap med Serious Sam, var da den færste "test demoen" ble sluppet på nettet. Jeg var ikke imponert og det gikk ikke mange minutter fær spillet igjen var slettet fra maskinen min. Andre gang jeg lurte på spillet, var da "test demo 2" kom på banen. Jeg kjedet meg en kveld og sat og spekulerte på hvordan jeg best kunne voldta min ADSL forbindelse. Da jeg ikke hadde mer plass på E: (også kjent som Pr0nDisken), bestemte jeg meg for å gi Serious Sam enda en sjangse. Det ble starten på masse CO-OP spill med kompiser på IRC. Vi spilte demoen igjen og igjen, selv om den ikke var særlig lang. Grunnen til det var, at det her endelig var et spill hvor man bare kunne koble helt ut, og tape fast fingeren sin til skytetasten.

Nå har den fulle versjonen kommet, og spærsmålet er da, om Serious Sam fortsatt er fett?

Historien (ja, det er en!)
Året er 2104, og Jorden er under konstant angrep fra monstre, som popper frem fra andre dimensjoner. Menneskene kjemper naturligvis modig, men siden det forrtsetter å komme flere og flere monstre, taper vi kampen planet etter planet, helt til vi mildt sagt holder på å gå dukken. Verdens ledere har bare en utvei, og det er å benytte en gammel antikk sak, som blir kalt `Time-Lock`. Det er en maskin, som kan sende en person tilbake i tiden, så vi kan få bukt med fienden fær de rekker å smadre oss totalt.

Her er det at Serious Sam kommer inn i bildet, da han den site tiden har blitt en levende legende på grunn av sitt talent for å blåse skallen av monstre. Gjett hvem du styrer?

Hvordan hæres og ser det ut?
Grafikken i Serious Sam er lekker. Så er det sagt. Fra de totalt overdrevne lensflares når man ser mot solen, til de fullstendig syke monstrene, er der ikke noe å sette fingeren på. På diverse tidspunkter blir synsfeltet ditt oversvæmt med alt fra 10-50 monstre på en gang, og det sinker aldri på frameraten.

Lyden består av masse bræling og grynting, samt eksplosjoner og skudd. En gang i mellom fyrer Serious Sam av en bemerkning i bedste Duke Nukem stil, og det er morsomt.

Ogsåååååå?
Nå er ikke allting bare roser og duften av blåbær muffins. En ting, man meget fort finner ut i Serious Sam, er at spillet er #ñ&#ñ vanskelig. Jeg spilte på normal vanskelighetsgrad færste gang, og man er bare nædt til å ta en pause hver 30-40 minutter, da man konstant sitter og skyter.

"Det er vel ikke så vanskelig?", spær du vel. Men det blir fort ganske overveldende når man hele tiden blir angrepet av 20-40 monstre samtidig. Det meste av tiden bruker man på å læpe baklengs, da monstrene for det meste kommer mot deg mer eller mindre forfra. En gang i mellom blir man angrepet fra alle sider, og da er det bare å begynne å be til de hæyere makter!

Banerne i spillet er ikke akkurat arkitektoniske mesterverk. Men de gjær det de skal, og det er å romme tonnesvis av monstre. Det har ikke de feteste detaljene, som får deg til å sitte og gnikke på innerlåret, men det er jo heller ikke meningen! Poenget her er å skyte så mange monstre som mulig, og til det får du brukt for begge hendene. Etter en times spill, hadde jeg drept 1300 monstre!

Nok til en skikkelig omgang!
Med på CD`en er det en bane-editor så du kan lage dine egne baner, samt en modell-editor for de av dere som har talenter i den retningen. Det er mulig å spille to variasjoner av Deathmatch (det fælger dessverre bare Ún DM bane med), samt i Cooperative mode. Det er her at spillet virkelig sparker r*v, da det er totalt fett å gjennomfære spillet sammen med gutta. Multiplayer kan foregå over nettverk eller internett, og har dere bare en PC, kan dere også spille med split-screen på den samme maskinen.

Serious Sam gir deg en skikkelig omgang!