Silent Hill 2: Restless Dreams

Silent Hill 2: Restless Dreams er i butikkene fra 30/8 - 2002

Det originale Silent Hill var et friskt pust. I en genre som hadde gått i stå rundt Resident Evil temaet, var det fint å se litt nytenkning. Silent Hill serverte nemlig mer enn bare simpel zombie slashing. Her var det nemlig også spilt på de psykologiske momentene. Historien var fryktinngydende, og fylt med horrible detaljer. I tillegg hadde Silent Hill også en del til felles med adventure genren. Kampene spilte fortsatt en viktig rolle, men kjernen i spillet var en rekke puzzles som måtte løses. Kombinasjonen av de to genrene fungerte fint og spillet var fylt med gode grøss. Nå er altså neste kapittel ute. Spillet har allerede blitt en pen suksess til Playstation2, og nå er turen kommet til Xbox.

Brev fra hinsides
Tre år har gått siden Mary gikk bort. Livet har ikke vært det samme siden den gang hun segnet om. Dyp sorg knuger ennnå James Sutherlands hjerte. Hvorfor måtte det skje? Hun var jo så ung. Et bre er blitt levert til huset hans. James tar konvolutten. Et alt for kjent navn står på forsiden - Mary. Med lettere skjelvende hender åpner han konvolutten, og trekker ut et brev. Det kan ikke være sant. Vantro kikker han på underskriften, brevet er signert av Mary - hans Mary. Skal dette forestille en dårlig spøk? Febrilsk leser han gjennom brevet. Det later til å være fra Mary, hun vil ha ham ut til Silent Hill, hvor de skal møtes på "deres sted". Hadde det bare vært for brevet, så hadde han kanskje kunnet la det være. Men James har også vært hjemsøkt av drømmer, både dag og natt. Drømmer om en kvinne der tilsynelatende er Mary. Oppsatt på å finne en løsning, drar han ut mot Silent Hill.

En spøkelsesby
Utenfor byen går han inn i et møkkete offentlig toalett. Her stiller han seg foran speilet, og betrakter sitt eget ansikt. Nå overtar du kontrollen. Umiddelbart fungerer styringen slik man er vant til i spill av denne typen. Man kan bevege seg og utføre simple kommandoer. Når du senere skaffer deg våpen, kan du også bruke disse. I løpet av kort tid skaffer du deg et kart (det ligger i bilen). Ved hjelp av ett trykk på Y knappen, kan du konstant orientere deg. Parkeringsplassen - som er utgangspunktet - er rimelig åpen, så du får muligheten til å øve deg på styringen. Etter å ha lest brevet igjen, bestemmer du deg for å dra til en park som ligger i den andre enden av byen.

Ikke bare slakting av uddøde
Silent Hill 2 er et horrorspill, som kombinerer slakting av uddøde med løsing av gåter. Etter hvert som du beveger deg frem gjennom tåken som omkranser byen, finder du også fort ut, at noe er fryktelig galt. Gatene ligger øde. De eneste vesnene du av og til støter på, er de levende døde. Du finner fort ditt første våpen og en radio som knitrer hver gang det er en fiende i nærheten. Dette er uvurderlige hjelpemidler i din kamp. Kampene er generelt ganske lette å komme i gang med og virker mest av alt, som om de er der for stemningens skyld. Mange ganger vil dine møter med de uddøde nemlig bli akkompagnert med en skremmende sekvens. I tillegg fungerer radioen også bra til å skape stemning. Når det begynner å knitre i den, begynner man desperat å skue gjennom tåken. Dette blir litt problematisert av den noe tunge kameraføringen. Mesteparten av tiden løper James nemlig mot kameraet, eller på vei ut av kameraet. På visse tidspunkter kan du få kameraet til å skifte position ved ett trykk på venstre trigger. Kameraføringen krever litt tilvenning, men virker som et bevisst valg. Det er meningen at du konstant skal løpe mot mørket, uten å vite hva som kommer mot deg.

Begrensede muligheter
Rundt omkring er det også spredd en rekke gåter. Vanskelighetsgraden på disse er ikke så høy. De er generelt rimelig gjennemskuelige. Gåtene blir som oftest brukt til å føre handlingen videre, og det fungerer bra. Det gir litt ekstra, når man har fordypet seg i en gåte, at man så bliver belønnet med ny informasjon. I tillegg involverer noen av gåtene, at man snakker med andre. Et gjennomgående trekk er, at vedkommende deretter lider en brutal død. Det at du faktisk blir kjent med de før de dør, gjør også disse dødsfallene mer vedkommende og din innlevelse større. Det er allikevel litt irriterende, at du har veldig begrensede muligheter for interaksjon. Meste parten av tiden blir du geleidet gjennom historien. Silent Hill 2 er ekstremt lineært, og det er ikke særlig muligheter for selvstendige eventyr. Det er veldig få ting du kan plukke opp, og stort sett alle bygninger er umulige å komme inn i. Positivt er det allikevel, at du kan justere vanskelighetsgraden på såvel kampene som de forskjellige puzzlespillene. Dette er fint, siden du selv kan legge vekt på det området du liker best, samtidig med at det øker gjenspillsverdien.

Det er veldig bra at det er litt gjenspillsverdi, for spillet er rimeligt kort. Det vil ta ca. 10 timer å gjennomføre for en middelmådig spiller. Allikevel er levetiden økt en smule i forhold til PlayStation 2 versjonen. Det er nemlig inkludert et lite ekstra eventyr, som involverer en annen hovedperson. Det anbefales å spille dette eventyret etter det originale, siden det avslører mye av handlingen fra hovedeventyret. Dessverre er det ekstra eventyret også temmelig kort, og varer ikke stort mer enn et par timer fra start til slutt.

Oh - skrekk og gru
Teknisk sett er Silent Hill 2 en glimrende tittel. Selv om grafikken på mange områder er direkte konvertert fra Playstation2, så er det noen deler som er blitt pusset opp. Blant disse er tåken, som ligger tjukk som en dyne. Denne bølger rundt hovedpersonen, og virker utrolig ekte. Dessuten har lyseffektene blitt optimert. Dette legger du særlig merke til i de mange scenene, hvor James løper rundt med lommelykt. Akkurat som vi er vant til fra Konami, så er de innlagte mellomsekvensene også av meget høy kvalitet. De er utrolig detaljerte, og utført i skarpe høyt oppløste teksturer. Sekvensene er veldig stemningsfulle, og driver hele historien utrolig bra. I tillegg er de forskjellige figurene også bra laget. Det er allikevel enkelte av de uddøde modellene, som godt kunne ha vært bedre. Her ville et høyere antall polygoner ha gjort susen. Lyden drar også nytte av 5.1 surround. Selv om det er bra sekvenser, hvor du kan høre monstrene bevege seg bak deg, så kommer mesteparten av lydene fortsatt fra de fremste høytalerne. Selvfølgelig er litt bedre enn ingenting, men lyden betyr så mye i spill av denne typen. Lydeffektene er generelt dramatiske, og gir sammen med musikken, en god dyster atmosfære.

Silent Hill 2 er generelt en bra tittel, som fungerer best en mørk kveld. Kombinasjonen av den flotte grafikken og den stemningsfulle lyden gjør, at du vil sitte på kanten av stolen. De mange glimrende mellomsekvensene er med på å krydre atmosfæren. Dessverre er spillet både ganske kort og lineært, hvilket klart begrenser levetiden. Hvis det var mulig, å skaffe seg det som leietittel, så hadde det vært optimalt for en mørk dyster helg.