Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Silent Hunter 3

Silent Hunter 3

Det er fire år siden forrige spill i serien - holder dette vann, eller grunnstøter det på første favn? Kaptein Karlsen har testet!

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har satt mine ben i en ubåt, verken i en virkelig eller virtuell. Det nærmeste jeg har kommet er The Hunt for Red October, filmen fra 1990 med Sean Connery. Ubåtspill har liksom aldri vært det som har tiltrukket meg mest. Vel, la meg si det sånn, nå kan jeg gå ned i detaljene rundt både konstruksjonen, og selvsagt manøvreringen, for i Silent Hunter III er realismen i høysete. Vi har kjørt ubåt!

HQ

Silent Hunter III er et meget godt gjennomført spill. Man styrer tyske ubåter under andre verdenskrig og skal gjøre mange oppdrag, som ofte innebærer å bombe allierte båter. Som kaptein over denne metallkolossen må du holde rede på alt mellom himmel og jord, eller i alle fall alt mellom havbunn og vannskorpe. Du må gi ordrer til alle på båten, holde rede på alle menn, vite hva og hvem som skal gjøre alt til enhver tid. Dette kan kanskje høres ut som en vanskelig oppgave, og det er det også. Her er snakk om å vente på de riktige tidspunktene, samtidig som du holder rede på alle detaljer - med andre ord, dette er ikke et spill for deg med lite tålmodighet.

Jeg kan fortelle om mine første forsøk. Som den mannen jeg er unngikk jeg selvfølgelig alt som heter treninger og manualer og gikk rett på et enkelt brett. Jeg valgte ett som foregikk utenfor Narvik hvor jeg fikk beskjed om å senke noen allierte båter. Etter fem minutter med intens fikling av alt jeg fant på ubåten, fikk jeg starta den, etter seks minutter hadde jeg grunnstøtt. Etter seks og et halvt minutt tok jeg inn vann og strømmen på båten hadde gått. Etter syv minutter var det Game Over.

Neste brett fikk jeg beskjed om å senke 40000 tonn allierte fraktebåter. Dette gikk bedre, båtene var ikke mange kilometer unna, så jeg satte av gårde og fikk kommet meg tett innpå, kjørte opp til periskophøyde, og fyrte av torpedoer så fort det lot seg gjøre. Problemet var at jeg ikke var god til å sikte inn, så jeg bommet på halvparten av torpedoene, men de jeg fikk inn var noen skikkelige fulltreffere, båtene fikk slagside, olje kom på vannet og vrakdeler falt som epler i oktober. Med andre ord: Full pakke, minuset var, fant jeg ut, at du har et begrenset antall torpedoer og jeg brukte alle på to skip, og kunne dermed ikke fullføre oppdraget. Crap.

Sånn gikk altså mine første forsøk. Jeg kan si at dette spillet er utrolig detaljrikt og realistisk. Nå kan jeg jo ikke bekrefte at det er akkurat sånn man gjør på en ubåt, men jeg føler på meg at dette kan ikke være langt unna. Man må passe på at batteriene er oppladet nok før man dykker, man må passe på at oksygen og CO2-mengdene er tilfredsstillende, at mannskapet er uthvilt og en hel haug andre parametere som må sjekkes før man kan gå ut i kamp. Og man har ikke uendelig av noe som helst, når batteriene går tomme eller oksygenet tar slutt må man opp til vannflaten å lade opp igjen, og dette bør jo heller ikke skje midt i en kamp. Kan jo også nevne at man ikke bør dykke for dypt. Når man kommer dypere enn ca 100m, så imploderer båten på grunn av trykket - tro meg, jeg måtte jo selvfølgelig prøve?! Og alt dette er når spillet er innstilt på bare 25 prosent realisme. Tar man det 100 prosent realistisk, så er det utrolig mye mer man må holde rede på. Da må man for eksempel samle alle nødvendige data før man kan sende av gårde en torpedo; hvilken vinkel båten du skal senke kommer på, hvilken hastighet, lengden fram til båten, hvor dypt torpedoen skal gå i vannet, når eller hvordan torpedoen skal sprenge. Man må nesten være utdannet kaptein for å klare alt dette, men er jo litt gøy også, å få alt dette presset på seg. Må også nevnes at i flere av brettene er det allierte fly som prøver å bombe deg, så da må du enten ta opp kampen med flack kanoner, eller dykke dypt ned å prøve og unngå bombene. Hvis du spiller kampanjen i spillet, vil du få tilgang til mange historisk korrekte brett, og tilgang til flere forskjellige ubåter som ble brukt i andre verdenskrig.

Dette er en annonse:

Som sagt, spillet er detaljrikt, realistisk og gøy. Men bare for de som gidder å sette seg inn i alle detaljene, de som har tålmodighet til å ligge under vann i et kvarter for å vente på riktig øyeblikk til å sprenge en båt i lufta. Man kan riktignok stille på realismen, og spillet er selvsagt betydelig mye enklere på null prosent realistisk mot 100 prosent. Dette er en smart detalj som gjør at spillet blir litt mer tilgjengelig for enda flere spillere, selv om et slikt ubåtspill nok har litt begrenset med fans. Det er ikke så mye musikk i spillet, men lydene er godt gjennomført. Vannet som spyler inn i navigasjonsrommet når ubåten er skadet, og knake-lydene når ubåten sette baugen mot dypet, og alle de forskjellige personene ombord skriker ordrer og beskjeder. Et meget stemningsfullt lydbilde.

I grove trekk, Silent Hunter III er i alle høyeste grad verdt en titt, og skulle du ha en liten ubåt-kaptein i magen så der det jo rett og slett ingen vei utenom. Steng alle luker, slokk alt lyset, pump opp volumet - og nyt det.

Silent Hunter 3Silent Hunter 3Silent Hunter 3Silent Hunter 3
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Utrolig realistisk, en masse detaljer for alle som liker slikt.
-
Ikke et spill for massene. Bare for de som digger simulatorer med høy detaljgrad
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

0
Silent Hunter 3Score

Silent Hunter 3

ANMELDELSE. Skrevet av Kristian Karlsen

Det er fire år siden forrige spill i serien - holder dette vann, eller grunnstøter det på første favn? Kaptein Karlsen har testet!



Loading next content