Det er snaut et år siden vi sist lekte oss nedover de verdenskjente bakkene i Garmish, Kitzbühl og Wengen. Tross det korte intervallet mellom de to utgivelsene er forandringene både mange og ikke minst positive. Slalåm, storslalåm, super-g og utfor er øvelsene du må beherske for å hente hjem den gjeveste utmerkelsen innen alpinsport - Krystalltrofeet.
Det første som slo meg med 2005-utgaven var hvor virkelighetsnært det var. Produsentene i det svenske selskapet Coldwood presterte å finne balansen mellom realistiske og varierende utfordringer. Resultatet ble svært et vanedannende skispill. Ski Racing 2006 er ikke unntaket som bekrefter regelen. Det er lett å trekke parallellene til "Amped" når vi først snakker om realistiske vintersportspill, her er det mye moro for pengene.
Grafisk sett har Ski Racing tatt et lite steg videre i riktig retning, men det er fortsatt en del porter som må passeres før produsentene er i mål på dette området. Det er dessverre noen mangler her og der som gjør at spillet hekter i noen porter i den visuelle utforløypa, men desto mer imponerende er det at det er nærmest umulig å legge fra seg når du først har startet på en karriere.
Karrieremodusen er alfa og omega i Ski Racing 2006, det er her det skjer for å si det sånn. Da du i det forrige spillet kun hadde muligheten til å velge fiktive alpinister som; Lasse Kjisz og Fritz Strebbl har produsentene nå lagt ned en god del arbeid på lisensfronten. Resultatet er at du kan velge mellom stjerner som Kjetil Andrè Aamodt, Hermann Maier og Daron Rahlves osv. Men det er definitivt morsomst å starte en karriere som seg selv. Når navn, utseende og utstyr er på plass, setter du i gang med selve verdenscupen. Her er det overraskende å se hvor stor kvalitetsforskjellen mellom deg og de store gutta viser seg å være. Utslaget ser du tydelig på resultatlistene etter de første rennene. Hele den første sesongen er å se på som en lang treningsomgang der du samler opp erfaringspoeng og låser opp nytt konkurranseutstyr. Det er ikke noe poeng å sette seg mål om å komme på pallen, noe jeg svært så optimistisk gjorde, i løpet av de første 20 rennene var min beste plassering en 15. plass i Wengen. Heldigvis genererte de dårlige resultatene kun et ønske om å gjøre det enda bedre, og slik har jeg jobbet meg oppover til å kunne spise kirsebær med de aller beste. Veien dit er lang og kronglete, men gleden over å se progresjonen gjør alt arbeidet til en glemt sak. Forskjellen på startnivået og der jeg befinner meg nå ferdighetsmessig er enorm.
Det skal også nevnes at Ski Racing byr på en tospiller modus via Split Screen modus som fungerer overraskende godt. Du får riktig nok ikke helt den samme følelsen som når du kjører alene i snødrivet, men det er i hvert fall noe du og en vennegjeng kan prøve ut. Dette var i og for seg noe av det jeg savnet mest i 2005 utgaven, men jeg tror allikevel at det er karrieremodusen som blir årets vinner.
I skrivende stund kjemper jeg om sammenlagtseieren i verdenscupen, motstanderne mine frykter mine carvingegenskaper og stå-på-vilje. Allikevel har jeg fortsatt litt igjen før jeg behersker alle de fire grenene like godt - men jeg har i hvert fall fått tak i de feteste skiene og de blankeste tightsene. Det kan ingen ta i fra meg!