Snufkin: Melody of Moominvalley

Det er alltid ekstra stas å få nye spill produsert her til lands, og særlig når det bys på et spill satt i det herlige Mummitroll-universet! Jeg, som mange andre, har vokst opp med Mummitrollet, og nyheten om et spill hvor man får utforske Mummidalen som selveste Snusmumrikken gjorde meg veldig spent. Det er ikke ofte jeg spiller spill på norsk, men jeg gjorde et unntak her siden spillet er fra Norge, samt at det er slik jeg er vant til å oppleve Mummidalen.

Snufkin, eller Snusmumrikken som vi kaller han på norsk (eller bare Mumrikk), er stjernen i dette eventyret. Som hver vinter går Mummifamilien i dvale, og Snusmumrikken drar på ensomme reiser forbi fjellene. Han har lovet Mummitrollet å møtes til våren ved broen over elven i Mummidalen. Når Mumrikk omsider kommer frem er Mummitrollet borte og det blir dermed opptil han å finne ut hva som har skjedd. Det har også skjedd store forandringer i Mummidalen. Den har blitt fylt med regelskilt og store parker der det en gang var fin natur. Dette liker Mumrikk dårlig, og mye av spillet går faktisk ut på å få fjernet alt dette. Man røsker opp skilt, river ned byste-statuer og rydder bort parkeffekter slik at naturen kan få vokse naturlig tilbake. I disse parkene er det parkvakter som ikke liker det du holder på med. Blir du sett må du løpe unna for å ikke bli tatt. Noen vakter må du også distrahere med gjenstander eller musikk. Parkene kan faktisk minne litt om Zelda-dungeons, noe som en Zelda-fan som meg selv setter pris på.

Musikk står veldig i sentrum i dette spillet. Mumrikk har sitt trofaste munnspill med seg som han spiller på for å få ting til å skje. Noen dyr og små skapninger reagerer på spillingen hans og hjelper han på veien. Enten om det er at de blir vennene dine og hjelper deg på veien, eller at de får ting til å skje som låser opp et sted du ikke har hatt tilgang til. Ved å utforske kriker og kroker finner man små noter. De brukes til å bygge opp ditt nivå med inspirasjon som gjør at man kan komme seg forbi hindringer med høyere krav til inspirasjonsnivå. Mesteparten av spilletiden er å vandre rundt og prøve å finne inspirasjon mens man løser gåter for å låse opp veien videre. Etter hvert finner man også nye instrumenter som gir tilgang til tidligere låste områder. Det blir nesten litt Metroidvania-aktig. Det er et stort kart man boltrer seg på, og jeg har kost meg med utforskingen. Dette går for det meste ganske rolig for seg med ulike løsninger man må finne, men noen ganger kan det også bli mer intenst, som når man må løpe fra selveste Hufsa!

Det oser av kjærlighet til kildematerialet her. Hyper Games har vært flinke til å lage sin versjon av Mummidalen. Man får også treffe kjente og kjære figurer fra universet. Her møter man selvfølgelig Sniff, Lille My og Mummifamilien. Samtidig er det stas å møte figurer fra de mest minneverdige Mummitroll-eventyrene som Det Usynlige Barnet. Spillet kommer virkelig til liv med den nesten maleriaktige grafikken og litt mystisk melankolske musikken som er laget i samarbeid med Sigur Rós. Selv om det stort sett er en fryd å boltre seg rundt Mummidalen er ikke alt en dans på roser.

Jeg har testet spillet på Nintendo Switch og dessverre sliter denne versjonen litt for ofte med bildeoppdateringen. Det går stort sett bra, men det merkes at spillet kunne trengt bittelitt mer tid til finpuss for denne plattformen. Til tider har jeg faktisk stått helt fast på grunn av rare bugs også. På et punkt måtte jeg faktisk starte spillet på nytt for å kunne komme videre, og selv da måtte jeg finne på noen finurlige ting for at spillet skulle klare å ta meg videre. I korte trekk var det Lille My som dessverre nektet å gå dit hun skulle for at jeg skulle komme videre. Det var heldigvis kun den ene gangen det var såpass ille, andre ganger har jeg løst det med å løpe litt frem og tilbake i samme område.

Dialogen er faktisk kjempemorsom og dermed synes jeg det er synd at det ikke er stemmeskuespill her. Dette gjør jo at de aller minste som kanskje ikke kan lese vil slite med å få med seg handlingen. Det er overraskende mye dialog, og jeg tror de som ikke kan lese vil slite med å finne ut av hvordan man kommer seg fremover. Det er flere ganger i løpet av spillet hvor det kan være vanskelig å vite hvor man skal lete og en karakter hinter til hvor du bør dra. Dette kan jo løses med å spille med en foresatt, men det er jo ikke alltid det er like lett. Når det er sagt er jo dette selvfølgelig ikke noe man kan kreve av et mindre studio. De har tross alt oversatt spillet til utrolig mange språk, og det skal man ikke kimse av!

Dette er selvfølgelig et spill ment for barn, men jeg som voksen har også kost meg. Det blir jo ofte kanskje litt for lett for meg å finne ut av oppgavene man må løse, men jeg tror de aller minste kan finne en liten utfordring her. Dette kan være et ypperlig første spill til småtassen. Her lærer man også mye om det å ta vare på miljøet og folk rundt seg. Det snakkes mye om toleranse, respekt og gode verdier. Viktig å lære for både liten og stor. Spillet har sine problemer med bugs og ytelse, men jeg synes ikke det er nok til å ødelegge opplevelsen. Dette er en fin og stemningsfull opplevelse som de fleste Mummitroll-fans vil sette pris på.