Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Songbird Symphony

Songbird Symphony

Hva får man om man graver opp Guitar Hero og krysser det med et søtt plattformspill?

Hva får man om man graver opp Guitar Hero og krysser det med et søtt plattformspill?

Jeg tror man får Songbird Symphony, et spill som tar i bruk ymse velprøvde spillkonsepter og gjør de litt på sin egen måte. En ubetinget suksess? Tja.

Et sted ute i skogen bor den lille fugleungen Birb som sliter med identitetsproblemer. Kanskje ikke rart, all den tid "Uncle Pea" er en påfugl, mens Birb åpenbart er av annet opphav. Han føler seg uglesett av alle de andre påfuglene, og bestemmer seg for å finne ut hvor han egentlig kommer fra. I ekte Ole Brumm-ånd, så er det naturligvis den vise uglen som er det naturlige stedet å oppsøke, og han har selvfølgelig svar på alt.

Songbird Symphony
Den vise uhuu-glen, her poserende med sin siste oppfinnelse!

Nesten. Om det bare ikke var for at fugletonemaskinen hans var i stykker, som det er helt kvakkende umulig å finne Birbs opphav uten. Vår unge helt legger dermed ut på en reise gjennom ulike landskap for å samle nye toner til uglens maskin.

Ved første øyekast ser Songbird Symphony meget barnslig og uskyldig ut, og på mange måter så er det nettopp dét også. Samtidig ligger det en ganske fin historie i bunnen, samt noen gameplay-elementer av den gode sorten. Dette er en 2D-plattformer med rimelig søte tegninger og animasjoner.

Grafikk til side, så lider plattformelementene av noen små problemer. Kameraet er litt i overkant zoomet inn på Birb, og jeg føler at jeg roter meg bort litt mer enn nødvendig, rett og slett fordi at spillet ikke lar meg se særlig mye av landskapet av gangen. Plattformingen er ellers ganske platt og man har ikke allverdens muligheter der man vaser fram og tilbake, opp og ned i søken etter det neste stedet man skal til. Birb kan hoppe og sveve, og kontrollen er i beste fall helt ok.

Songbird Symphony
Dette spillet er fylt til randen med kvitrende ordspill fra ytterste fløy!

Det er stasjonert en rekke med fugler her og der som man kan prate med, men det meste de sier er eggende likegyldig og svært lite hjelpsomt. Samtidig er det smått irriterende at man kan hoppe over dialogboksene med hvilken som helst knapp. Det er mange småstykker med unyttig informasjon som har gått tapt uten at jeg egentlig har ment det. Her og der i skogene kan man finne noen hemmeligheter, men heller ikke disse føles spesielt nødvendige.

Alle områdene starter med rimelig tam og tom musikk, men rundt omkring kan man finne objekter som lager forskjellige lyder, og bakgrunnmusikken vil bli påbygd med f.eks. trommer eller små gitararpeggioer. Dette føles originalt, og det er faktisk ganske stilig!

Det er også klemt inn en del puzzles. Mange av disse er overraskende gode og krever litt hjernebruk. Disse innebærer som oftest at man skal dytte bokser fram og tilbake og flytte plattformer med hjelp av tonene man lærer seg gjennom spillet. Uten å røpe for mye, så finner man også en medhjelper som følger etter Birb og kan hjelpe til med å løse problemer. Spillet forsøkte å lære meg hvordan jeg kontrollerer denne medhjelperen, uten at jeg helt skjønte greia. Kanskje er det bare jeg som er dum, men jeg kunne ønsket meg et lite knepp med mer informasjon der.

Songbird Symphony
Spillets mange puzzles er gakkende gode!

Nå har jeg kvitret i vei om alskens egg og røre uten å snakke om rytmedelen av spillet. Birb vil treffe på ymse fugler på veien som av uante årsaker kommuniserer og lærer bort toner gjennom musikk. Her har vi en solid haug med skikkelig Disney-sing-along (med karaoke og greier), hvorpå man skal følge diverse mønster og trykke på knappene i riktig rekkefølge og på rett tid.

Det hele føles som en litt dårlig og tam versjon av Guitar Hero. Mange av låtene er artige, og det er et relativt stort vingespenn i sjangre; her er det alt fra disco til opera. Problemet er selve gjennomføringen. Det er ingen fast oppskrift på hvordan disse rytmespillene skal spilles. I noen av de skal man trykke når knappene er inne i et felt, i andre skal man trykke når den snurrer forbi en tilfeldig linje. Det føles ganske surrete og umotiverende.

Songbird Symphony
Et flaksende rytmespill helt ute av all kontroll!

Etter hvert som man kommer et stykke ut i spillet så lærer man flere toner, hvilket igjen betyr at man blir nødt til å bruke enda flere knapper. De siste "bossene" er faktisk så kompliserte at jeg vil påstå at det er omtrent helt umulig å klare disse 100%.

Hvilket igjen fører meg videre til neste sak: Det er også helt umulig å tape. Ja, du leste riktig. Man kan ikke tape. Tror jeg, i hvert fall. Samme hvor elendig jeg spiller, samme hvor mye jeg bommer og roter, så taper jeg aldri. Jeg har sett tilfeller hvor jeg har bommet på nesten halvparten av alle notene, og allikevel har spillet latt meg gå videre uten noen som helst problemer.

Songbird Symphony
Her skryter jeg altså uhemmet og nebbete av resultatene mine!

Jeg er litt usikker på akkurat hva Joysteak Studios tenkte akkurat her. På en måte så spiller det ingen rolle hvor "umulige" flere av låtene er, all den tid man ikke kan tape. Men samtidig så føles det rimelig bortkastet å bruke energi på å ikke være dårlig når det ikke får noen som helst konsekvenser for deg senere. Litt besynderlig.

Det eneste feltet hvor Songbird Symphony skinner er på historiedelen. Til tross for at den ikke er helt spektakulær, så er den derimot helt ålreit, og jeg synes at den forteller historien om Birb på en varmende og fin måte. Én del av meg likte spillet svært godt, mens en annen del av meg syntes at det ikke var allverden.

Songbird Symphony

Noen småproblemer til tross, så er det ikke så aller verst, og opplevelsen er helt grei. En karakter midt på tréet føles dermed som en korrekt vurdering, og så ser jeg heller fram til neste gang Joysteak lager noe tilsvarende og får rettet opp der hvor det rettes kan.

05 Gamereactor Norge
5 / 10
+
Veldig bra historie. Original bruk av musikk. Fin grafisk stil.
-
Rytmespillene er helt ute av kontroll. Kjedelig og intetsigende plattforming. Tidvis litt keitete kontroll.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene