Sonic Mania

Sonics 3D-eventyr har gitt blandet meninger og resultater, om man skal oppsummere dem enkelt. De har ikke bestandig blitt den suksessen Sega hadde håpet på, så hvorfor ikke gå tilbake et par generasjoner til den gang alt var vel og bra? I Sonic Mania har Sega gått tilbake til den opprinnelige formelen som gjorde Sonic til en verdensstjerne på 90-tallet.

Sonic Mania begynte som et fanprosjekt, og da det ble presentert for Sega ble de så imponert over arbeidet at de ga utviklerne støtte til å fullføre spillet. Resultatet er et spill laget av fans for fans, eller for å sitere sjefen av Sonic Team, Takashi Iizuka, «By the mania, for the mania».

Historien er typisk Sonic. Eggman er på ferde igjen, og med seg har han robotmedhjelpere kalt «Hard-Boiled Heavies» som alle ønsker å ødelegge dagen, og det blir opp til Sonic, Tails og, Knuckles å kjempe seg gjennom flere ulike nivåer for å stoppe ham.

Spillet er en hyllest til Sonics glansdager på Sega Megadrive, men samtidig også et prakteksempel på hvor bra et 2D Sonic-spill kan være på dagens maskinvare. Sonic, Tails, og Knuckles har beholdt sitt tradisjonelle sprite-utseende, men med mykere animasjoner og effekter, mer detaljerte bakgrunner og omgivelser, og et retro lydspor som har fått en litt mer moderne touch blir Sonic Mania det aller peneste og mest avanserte «old school» Sonic-spillet. Noen av de nyere nivåene, som for eksempel Studiopolis, viser virkelig hva Sonic kunne ha vært dersom Mega Drive bare hadde litt mer kraft. At spillet er i retro 16-bit gjør absolutt ingenting. Det ser nydelig ut på storskjermen, og passer perfekt inn i nåtidens retro-renessanse. Du får til og med et par filtervalg for å få bildet til å etterligne effekten fra de gamle kasse-TVene.

Spillet henter elementer fra de originale spillene. Selv har jeg lagt mange av barndommens timer inn i Sonic the Hedgehog 1, 2 og 3. Sonic CD fikk jeg dessverre ikke spilt før i midten av tenårene, så nostalgien er ikke like sterk der, men jeg kan fortsatt kjenne igjen alle nivåene som har blitt hentet inn, gjenskapt og omgjort, og de nye nivåene er forfriskende og unike på hver sin måte. Man blir faktisk sittende å tenke «Oi, dette kjenner jeg igjen!» for så å gå over til «Oi oi! Dette var nytt» om igjen og om igjen. Det spilles mye på nostalgi og lengselen etter fordums tid, men spillet vil nok ikke ha noe problem med å fenge nye Sonic-fans som vil ha den beste og mest oppdaterte utgaven av klassiske Sonic.

Vanskelighetsgraden stiger kanskje litt brått, men ikke så mye at det føles uoverkommelig. De første nivåene er grei skuring å komme gjennom, men plutselig skjer det et hopp, og nivåene og bosskampene blir mer krevende. Jeg gikk fra en bosskamp som var lekende lett til to - tre bosskamper som krevde flere forsøk før jeg klarte å komme meg videre. Heldigvis har spillet et lagringssystem som lagrer hvilket nivå du er kommet til, så skulle det bli for vanskelig er det ikke noe som hindrer deg i å ta en liten pause. Det er selvsagt en «no save» modus for dem som vil ha en ekstra utfordring og virkelig vil føle hvordan det var å være gamer på tidlig 90-tallet.

Kontrollene, på godt og vondt, føles så og si likt fra hvordan jeg husker dem på Mega Drive. Enkel, presis og perfekt for å suse gjennom nivåene i høyt tempo, men når det gjelder bonusnivåene så føler jeg at kontrollen lider av samme problemer som de gjorde for tyve år siden, spesielt i bonusnivået hvor det gjelder å løpe over alle de blå kulene. Her føler jeg at presisjonen ikke er helt på topp, og timingen blir vanskelig å få øvd inn ettersom Sonic beveger seg raskere etterhvert som du gjør fremgang. Men for den generelle plattformopplevelsen så er det ikke noe å klage på.

Sonic Mania leverer akkurat hva det lover. Et klassisk Sonic-spill laget av fans. Det føles kjent og kjært, men likevel nytt og spennende. Dette er gameplay som aldri går ut på dato. Spillet tar omtrent like lang tid å spille gjennom som titlene på Mega Drive, med rundt 8 forskjellige nivåer med 2 akter hver. Så dette er kanskje ikke spillet for dem som ønsker time etter time med underholdning. Ved mindre du vil utfordre deg selv med å samle alle Chaos Emeralds fra bonusnivåene, slå noen recorder i Time Attack, eller spille mot en venn for å se hvem som kan være først i mål. Det kan være litt mangelfult, men om dette er alt du ønsker så er Sonic Mania den komplette pakken, og absolutt en anbefaling. Dette er det beste sonic-spillet 90-tallet aldri fikk.