Spartan: Total Warrior

Romere, guder og barbarer i en fin blanding er en god betegnelse på Spartan: Total Warrior. Legg til litt god gammel gladvold og episke kamper så er vi i mål. De greske gudene stiller sterkt her også, som i God of War, men i stedet for å ha Ares som sin erkefiende er det han som snakker til helten fra tid til annen. Selskapet Creative Assembly har produsert flere klassikere til PC, som Rome: Total War og Shogun: Total War og vil med Spartan ta skrittet over på konsollmarkedet for kanskje å etablere seg litt der også. Basert på fortiden til selskapet skulle man selvfølgelig tro at Spartan: Total Warrior også er et RTS (real time strategy) spill, men siden strategispill kanskje ikke er det som fungerer best på konsoll har de prøvd seg med et action / adventure spill i stedet. Vi har testet hvordan det har gått!

Det er vel ganske selvforklarende fra tittelen hva vi snakker om her, men du styrer i alle fall en knallhard kriger fra byen Sparta som sammen med resten av den Spartanske hæren skal stå imot de romerske troppene. Fra starten av spillet skal du holde de invaderende i sjakk idet de stormer Sparta. Romerne benytter seg av alt de har for å komme innom bymurene og har en stor vandrende bronsestatue som hovedvåpen for å knuse seg frem. Hovedsakelig skal denne stoppes før den når frem ellers er det game over. Selv om det er mange andre soldater på slagmarken fungerer du på en måte som en liten "one-man-army" for det er i bunn og grunn du som skal slåss. Når slagmarken fylles med illsinte krigere er tiden inne for å vise at nettopp du er den som skal forsvare Spartas ære! Hvis jeg skal sammenligne dette spillet med noe må det vel være Dynasty Warriors - serien, men det er kun kampdelen av spillet. Heldigvis er Spartan litt mer variabelt i spillestil. Gjennom hele spillet er det oppgaver som skal løses for at du skal komme videre, enten det er å åpne dører for noen eller finne alternative måter og bekjempe fiendene dine på. Siden det i starten er en bra tutorial som forklarer alle forskjellige angrep som krigeren behersker, er lett og sette seg inn i spillet, men kanskje ikke like lett å mestre når det kommer til stykket. Og siden det ikke bestandig handler om å drepe mest mulig motstandere, kan noen brett utover i spillet være ganske vriene.

Det faktum at det finnes flere ulike våpen gjør også at spillestilen endres. Har man et stort sverd og skjold er det lettere å slå bort fiender ved bruk av skjoldet enn om man f. eks. bruker 2 sverd eller et tohåndsvåpen. Er vel sikkert bare en vanesak, men jeg synes det fungerte best med både sverd og skjold. Gjør sikkert mindre skade, men takler fiendtlige angrep mye bedre, samtidig som det er lettere å ha kontroll på det som skjer. Godt er det også at fiendene har litt AI og kan besvare angrep og forsvare seg selv. Selvfølgelig er det sjelden spill er feilfrie, for på et nivå skal du redde fanger fra en fangeleir og føre dem tilbake til Sparta. Her var det like før jeg falt ut av stolen av ren frustrasjon, de uintelligente fangene løp rett inn i fiendens hender og ble slaktet, noe som var dårlig deal for meg siden oppdraget var å holde dem i live. Noen fiender er lette fotsoldater, mens andre er elitesoldater som gjør alt for å kappe hodet av deg. Barbarene i ødemarken har et par sinte beist på lager de også, så vær forsiktig hvor du setter foten, ellers kan det fort bli det siste du gjør. Nå fikk jeg bare testet spillet på den letteste vanskelighetsgraden og da sier det seg selv at bossene ikke pøser på med det de har av krutt, på tross av dette var det da tilfeller der livmåleren gikk i bunn. Oppgraderinger av karakteren din er også viktig, så etter hvert nivå får du utdelt poeng slik at du kan bygge på med mer helse, styrke osv. Ingen sjokkerende feature dette, vær fornuftig i bruken av poeng og du glir garantert letter gjennom nivåene. Selv om spillet beveger seg litt bort fra hack `n slash gameplay kan jeg ikke legge skjul på at det i lengden blir litt ensformig.

Grafikkmessig imponerte det faktisk litt, modellene var sånn midt på treet og det samme med omgivelser, og selv om det er store kamper - sikkert over 100 karakterer på skjermen på en gang - merket jeg ikke noe hakking eller trege reaksjoner i spillet. Folkene man slakter blir faktisk liggende der etter de er døde også. Merkelig nok ikke mulighet til å spille sammen med en venn noe som kunne funket bra her. Kunne vært konkurranse om hvem som drepte flest fiender etc. ,men siden det ikke er noen flerspillermodus, er eneste mulighet å konkurrere på ved å spille annenhver gang i arena modus. Her starter du alene og ovenfor deg står det en bråte med soldater som skal overvinnes. Deretter kommer du til neste runde og sånn fortsetter det så langt du klarer å komme. Gjennom spillet er det mye forskjellig bruk av lydeffekter, slik som krigstrommer i bakgrunnen og hurtig kampmusikk. Soldater som roper og skriker er selvfølgelig med på å skape en mer intensiv spillopplevelse.

Jeg vil si at Creative Assembly har gjort et ærlig forsøk for å komme seg inn på konsollmarkedet, og om så ikke Spartan: Total Warrior er for den mest kresne gamer fenger det i alle fall for de fleste en liten stund vil jeg tro. God flyt i spillestil og på mange måter et overraskende godt spill.