Spider-Man: Web of Shadows

Spiderman er nok en god tegneserie som har blitt maltraktert av markedet. Den smidige helten har bidratt til et mangfold av filmer, spill og bøker, og listen kan virkelig forsette i evigheter. Og som et produkt av markedet har serien ikke bare gjennomgått oppturer men også, i de siste årene, en del nedturer. Treyarch tar med Web of Shadows på seg oppgaven å skape et spillbart edderkoppeventyr. De lykkes til en viss grad, men irritasjonsmomenter og linjært gameplay står trygt i veien for toppkarakterer.

Når en lisens som Spiderman selges ut til noen og enhver kan man være sikker på at konseptet blir melket til siste dråpe, og slik føles det også med Web of Shadows. Du blir kastet ut i spillet med tre oppdrag som skal utføres. Disse går ut på å drepe en gjeng med mutanter, drepe en gjeng med flere mutanter og å drepe en gjeng med enda flere mutanter. Ved enden av disse intro-oppdragene møter man erkefienden Venom, som er tilbake i rollen som superskurk og skaper kaos i byen.

Spiderman: Web of Shadows spiller på to sider av helten vår. Den ene siden iført draken vi alle kjenner, og den andre i hans mørke drakt. Disse to sidene er relativt like med enkelte unntak i form av nyanser innenfor angrep. Unyttig fakta: en artig forskjell på de to draktene er at man kan bytte hele tiden, og at menneskene i byen reagerer forskjellig på de to. Hvis man er mørk begynner folk straks å hyle og løpe rundt i panikk. I den vanlige drakten stopper de gjerne opp og klapper; de oppfører seg mye hyggeligere. Det er fryktelig gøy (les: flaut) å løpe rundt å skifte drakt til stadighet og se forskjellige bugs utfolde seg da programmeringsarbeidet ikke er helt plettfritt.

Web of Shadows er altså ikke helt feilfritt, men det er heller ikke noe jeg ventet når jeg hørte om et nytt Spiderman-spill. Det jeg derimot hadde ventet var en stilig grafikk, og dette er kanskje den største skuffelsen. Grafikken ligner den fra Vice City eller andre sandkassespill til foregående konsoller. Det er heller ikke lagt mye fokus på selve verdenen man beveger seg i. Omgivelsene er smertefullt statiske og nesten ingenting man gjør har noe å si for det som skjer rundt deg. Følelsen av at man er en smidig superhelt er heller ikke til stede verken i luften eller på bakken.

Noe Treyarch skal ha ros for er angrepsanimasjonene. Det hele ser utrolig lekent ut, til tross for at man gjør minimalt selv. Videre kan man oppgradere angrepene som man selv vil. Gjennom hele spillet er man fri til å bruke nivåpoeng til å velge nye komboer og angrep. Man kan enten velge at dette skjer automatisk eller utføre oppdateringene selv. Angrepene kan utføres på vegger, i luften, eller på bakken og foregår i god Tekken-stil, med kombinasjoner av knappemosing. Dette er det beste med spillet. For dere som blir fryktelig lei dere av Spiderman-kritikk er dette punktet å stoppe på.

Stemmeskuespillet i Spiderman er så godt under lavmål at undertegnede rødmer ved enkelte tilfeller. Edderkoppgutten høres ut som en puberal angstfylt tenåring, og gir absolutt ikke inntrykket av å være helt. Dette er egentlig et element jeg har gitt opp innenfor superheltsjangeren. De fleste superheltene må mystisk nok trenes opp før man blir ordenlig helt. Et bra element for å lære seg kontrollen kanskje, men det dreper hele føleslen av at man er uovervinnelig.

Oppdragene i Web of Shadows er linjære, med stor ‘L'. De går stort sett ut på å tilintetgjøre gangsterne i byen, som forresten utgjør en bemerkelsesverdig stor del av befolkningen. Litt bisart er det også at Spiderman skal gå rundt å kjøpslå med gangsterledere og ødelegge halikkbiler. Dette kjennes merkelig upassende, og passer seg bedre i Grand Theft Auto. Så for alle dere som tvilte, det er veldig likt GTA, og inspirasjonen er egentlig ikke inspirasjon. Det er kopi med en tvist. En dårlig tvist.

Web of Shadows byr på greie muligheter innenfor angrep og oppdateringer, men greier ikke å vise frem en superhelt i toppform og en by med endeløse muligheter. Spillet blir fort kjedelig, og det er lite verdt å spille gjennom hele. For folk med frustrasjonsproblemer vil nok disse bare øke, med tanke på mange bugs og mangel på presisjon. Om dette spillet skal passe for noen må det være for den litt yngre generasjonen som forsatt syns at alt som har med Spiderman å gjøre er tøft.