Splinter Cell (GBA)

Splinter Cell på Xbox er et fantastisk spill - ingen tvil om det. Så da min redaktør kastet det nye Splinter Cell på GBA etter meg, varmet det godt om hjerterøttene. Forventningene var høye og ble enda høyere da jeg pakket ut spillet og bladde gjennom manualen, som lovet en actionopplevelse på høyde med Xbox versjonen. Etter et betydelig antall timer i selskap med Sam Fisher i lommeformat måtte jeg konkludere med, at mens det er ikke i nærheten av Xbox versionen, så er det allikevel meget gjennomført - det lille formatet tatt i betraktning.

Splinter Cell på GBA er bygget opp som storebroren sin på Xbox. Alt fra film sekvenser, menyer og soundtrack er så bra etterlignet på GBA at man ikke kan være annet enn imponert. Gameplayet er gog en annen sak, men mer om det senere. Spillet inneholder 11 forskjellige baner som Sam skal snike, løpe, skyte og slå seg gjennom (ytterligere baner kan lastes ned fra GameCube versjonen av Splinter Cell, hvis man eier denne.

Gameplayet er også det samme som i tidligere versjoner, men men den forskjellen at Splinter Cell på GBA er i 2D, og det har gitt noen ganske kraftige restriksjoner på hvordan Sam Fisher kan utfolde seg fysisk. Han kan bare bevege seg til høyre eller venstre, da spillet er sidescrollende og den analoge styringen av hans bevegelser er erstattet av dobble trykk frem for å løpe og dobble trykk ned for å gli ned stiger eller rør. Sam’s våpen arsenal er det også kuttet kraftig i og den stakkars mannen må nå nøye seg med et beskjedent utvalg på fire.

En av de tingene som gjorde Xbox spillet så bra, var at man kunne løse alle oppgavene på flere forskjellige måter. Det kan man ikke på GBA. Det er to løsninger på alle opgavene, den riktige og den gale. Sistnevnte ender alltid med ordene Game Over. Splinter Cell på GBA er ikke i nærheten av Xbox versjonen, hverken grafisk eller gameplay-messig, men det er utrolig underholdende på sin egen snikende måte. Utvikleren har tatt med alle de fete tingene fra den sterkere konsoll versjonen og med stor omtanke overført dem til GBA spillet, slik at de fungerer i et 2D miljø. For eksempel er Sam Fishers nightvision-kikkert implementert, med grønn og kornete grafikk. Og det holder mål! Spillet inneholder også sniper baner, som er laget så bra at de kunne ha vært selvstendige mini-spill.

Grafisk er spillet helt topp og mange baner kjenner man igjen med det samme. Også animasjonen av figurene i spillet er fantastisk. Spesielt Fishers bevegelser er verdt å nevne. Uansett hva man foretar seg, er hans bevegelsesmønster flytende og meget realistisk, hvilket gjør at det er utrolig lett å leve seg inn i spillet. Mer enn en gang har jeg tatt meg selv i å svare på spørsmål fra min bedre halvdel med dempet nesten hviskende stemme, fordi jeg var i gang med en oppgave som krevde stealth - men det er jo bare meg...

Denne anmeldesen er spesielt fokusert på hva man ikke kan i Splinter Cell på GBA, og det er faktisk også det største minuset spillet har. For man kan ikke la være å sammenligne spillet med konsollversionene. Det er synd, for Splinter Cell på GBA er et bra spill, som godt kan tåle å bli anmeldt selvstendig. Det prøver virkelig å leke med maskinens muligheter - noe som i stor grad er vellykket. Fans av konsollspillet vil ikke bli skuffet, imens folk som aldri har prøvet Splinter Cell vil få en fet opplevelse i lommeformat.