Star Wars Battlefront II

Star Wars er nok noe de aller fleste har et forhold til, enten som ihuga fan eller kanskje en innbitt hater. Uansett om du liker det eller ikke er i hvertfall Star Wars kommet for å bli. Nå som den seksdelte sagaen endelig er komplett er det på tide å kose seg med spin-off produktene dette resulterer i. Det skal nok nevnes at selv Star Wars-navnet har hatt noen uhorvelig dårlige spill med sitt "kvalitetsmerke" stemplet på utsiden, men Star Wars Battlefield er nok et av de bedre spillene Star Wars-konseptet har hostet opp. Og gjett hva? Suksessen har gitt Battlefield en oppfølger, ikke bare på de vanlige konsollene, men også på PSP. Duger dette da?

Om man ikke liker å bli kastet inn i nye spill byr Star Wars Battlefield II på en innføring i det meste, og dersom man ikke vil ha hjelp så får man det ikke heller. Når man starter opp spillet får man også velge oppsett på kontrolleren. Det ene oppsettet baserer seg på at man bruker den ene tommelstikken til både å bevege seg og kikke rundt seg. Dette er lettest å vende seg til, men resulterer i begrensede sikteegenskaper. Det andre oppsettet krever litt mer konsentrasjon i starten og omgjør trekant, firkant, X og sirkel til "kikk rundt deg"-knapper mens tommelstikken får deg til å løpe. Man kan da løpe, kikke rundt seg og skyte på en gang, men man får med engang problemer dersom man ønsker å endre våpen. Det finnes flere oppsett, så du kan velge det som passer deg. Likevel legger man tydelig merke til at man ikke har to tommelstikker.

Spillet gir inntrykk av at man har vanvittig mye å finne på, at man nå har noe å finne på dersom det skulle dukke opp en lang pause. Så setter man i gang, man avbryter den Star Wars mettede musikken for å erobre galaksen (Galactic Conquest), noe man kan gjøre på fire måter. Jeg velger å ikke si at det er fire forskjellige måter, da det faktisk er ytterst små detaljer som skiller de forskjellige erobringene. Selv om det er morsomt og spennende å erobre blir en av spillets svakheter avslørt gang på gang: Innlastningstidene. Disse loadeskjermene tester selv min tålmodighet og det er noe som jeg ikke er vant med at et spill klarer.

Conquesten er delt inn i tre deler, der man i den første delen kjøper fordeler (eller bonuser om du vil) og manskap. I neste del flytter man på fartøyene sine og slåss enten i verdensrommet eller på bakken i forskjellige landskaper og i siste delen har man en oppsummering som viser hvor bra eller eventuelt hvor dårlig kampen gikk. Det er etter en fire-fem av disse omgangene man innser at spillet kanskje ikke har så mye å by på som man først fikk inntrykk av i starten. Man løper rundt og peprer untelligente soldater ned, eller man er en snikskyter og feller soldater på den måten, eller man er noe annet og har en eller annen egenskap på slagmarken. Selv om man har muligheten til å være både snikskyter og av og til jedi, så blir hele greia gjentagende og litt kjip.

Kampområdene er relativt store og man har stort sett masse plass å boltre seg på. Litt merkelig er det vel at alle oppgjørene skjer på steder dekket av en tykk grå graut som åpenbart skal minne oss om tåke. Snikskyting ble med en gang mye, mye kjipere enn det det allerede var. Detaljgraden varierer voldsomt, men det resulterer aldri i nedsatt spillflyt. Det er sjeldent veldig mange karakterer på brettet samtidig, noe som gir en litt begrenset slagmark-følelse, selv om den på visse brett absolutt er tilstede.

For å vinne en kamp må man enten tømme motstanderen for soldater eller ta over alle inngangsområdene eller campene som motstanderen har. Dette er gjenngangere, så det er mulig det er dette som gjør kampene så ensformige. Når det kommer til slåsskampene i verdensrommene med romskip, så hadde jeg virkelig håpt på mer. Her er det to svære moder-skip, to litt mindre kamp-skip og et par-tre mindre romskip som driver å sloss sporadisk. Kampene i verdensrommet er rett og slett handlingstamme og kjedelige.

I tillegg til Conquesten finnes også "Challenge" og "Instant Action". Det skal ikke så mange gram IQ til for å skjønne hva man legger i begrepet "Instant Action". Om man ikke er intressert i alt dette strategiske med tilhørende historie og slikt, så velger man dette og kommer igang med krigen med én eneste gang. "Challenge" er tre forskjellige kategorier med prøvelser som øker i vanskelighetsgrad. Prøvelsene innenfor de tre kategoriene er relativt like og byr på lite variasjon og spenning. De baserer seg på at man liker å gjøre det samme om igjen og om igjen, noe som kan være spennende om oppdragene faller i smak. Det blir litt som Tetris, det er det samme om og om igjen.

Når man gjør det bra på slagmarken kan man bli belønnet med en helt i en begrenset periode. Du spiller selvsagt helten, og om dette er en jedi eller ikke avhenger av hvem sin side du er på. Helten er sterkere, har andre våpen og er et spennende innslag i en heller gjentakende verden. Likevel er det ikke fullt så kult å være helt som det høres ut som.

Det er også mange andre belønninger som venter på deg som enten holder ut lenge, er treffsikker og knerter mange eller om du kanskje tar over fiendens kjøretøyer ved hjelp av en ingenør av noe slag. Dersom du gidder å ta deg bryet til det, da.

En liten oppsummering: Dette er et bra spill, spesielt for deg som liker Star Wars. Mitt forhold til denne suksessen er noe begrenset, men jeg har ikke noe imot konseptet. Musikken og lyden i spillet er ganske god og skaper en patriotisk stemning, mens det visuelle ikke skuffer i veldig stor grad. Animasjonene er litt tamme, teksturer er kjedlige og kameraet går litt amokk av og til, men det er ikke store problemer med dette. Jeg syntes at dette spillet raskt ble ensformig siden man hele tiden ble sittende å kjempe mot en bråte soldater og overta deres kommando-poster. "Challenge" oppdragene byr ikke på så veldig mye i mine øyne, siden det hele tiden handler om å utrydde X antall greier før tiden går ut.

Vil du ha mer action, online-muligheter og slikt bør man nok heller gå for konsollversjonen til PS2. Anmeldelsen finner du ved å klikke her.